Troms Bondelag på årsmøtet

Et lite referat fra Bondetinget i Norges Bondelag 4.- 5.6.2025

Årsmøtet innledet med leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming sin tale til årsmøte.

Deretter holdt Utenriksminister Espen Barth Eide et langt og godt innlegg som både tok for seg landbrukets viktighet for beredskap i tillegg til andre spørsmål av både innenriks- og utenrikspolitisk karakter.

Fylkesleder Andreas Larsen var en av de som fikk stille spørsmål til Espen Barth Eide som han også svarte ut:

Vi lever i en urolig verden og landbruket er avhengig av mange innsatsfaktorer som vi ikke produserer nasjonalt.  Teknologi, maskindeler, råstoff til kraftfôr og kunstgjødsel for å nevne noe.

På hvilke områder tenker du at norsk matproduksjon er mest sårbart og hvordan kan norsk landbruk ta nasjonale grep for å redusere sårbarheten?

Generaldebatten starter og fortsetter utover Bondetinget og delegatene fra Troms bemerket seg

Årsmøtet arbeidet fram en resolusjon som dro ut essensen i det som er kommet fram i generaldebatten og det kan du lese om her:

Dette mener årsmøtet - Norges Bondelag

Delegaten Kristin Anka Heim holdt 3 minutters innlegg på vegne av Troms Bondelag:

Den nordnorske bonden.

Eller skal vi sei den rødlista bonden?

Vi følte oss sett å hørt av staten men den følelsen forsvant fort. I fine ord så skulle det bli ei kraftig prioritering av Nord- Norge no. Men den har stat og regjering bomma på.

E flott med 65% i IBU førr oss. Men hvis det skal bli nokka svung over det må  det bli innført ifra 1 juli i år. Spesielt med tanke  på alle båsfjøsan vi har i Troms. Å grisen som vi snart ikke har.

Det vi veit e byggekostnader her oppe e svinaktig høy, det e høye fraktkostnader og få tilbydera. Og av det ryk det alvorlig mye av budsjettet for hver enkelt bonde. Nåkka som å agri analyse har fått fram i sin rapport for Troms landbruket om nettopp byggekostnader.

Men å sjølv erfart.

Statistisk sett har Tromslandbruket mest nedgang på dyrkamark, vi har flest bruk som går ut av drift og vi har mest leiejord. Og mye utav nettopp det siste e topografien og de klimatiske forskjellan vi har

Samvirkan med henteplikt e livsnærven for oss. Det e få andre aktører som gjør det pga de lange avstandene. Og igjen grisen i Troms den har det bondeide Nortura bruk for. Vi må ha volum. Å vi må ha ei framtidstro førr den nordnorske bondens eksistens. Å det e beredskap!

Så må vi skryte over forhandlingsutvalget, takk førr at dokker sto i det. Det kunne vært værre.

Men igjen kjære stat og regjering det kan ikke kalles nordnorsk satsning når det e snakk om prosjektmidler som i liten grad treff den nordnorske bonden.

Vi må ha virkemidler som nettopp treff bonden direkte. Som utmarksbeite tilskudd, og distriktstilskudd for kjøtt og melk.

Vi e den forbanna nordlendingen men vi står han av i gode tide men og i dårlige tide. Å ikkje minst vi veit kor vi bor!!

La oss håpe det blir mest gode tide for landbruket i Nord – vi treng fremtidstru

Som delegat holdt Nina Bolle et tominutters innlegg:

Rolf Jakobsen sa:

Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

Nord-Norge har den beste utmarks beitekvaliteten i Norge, og har en stor og uutnytta beitekapasitet.

Samtidig er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største trusselen for økt bruk av utmarka i nord.

Årsakene til denne nedgangen er sammensatte og komplekse.

Motivasjonstrusler og dårlig økonomi blir pekt på som viktige årsaker til lav rekruttering i beitenæringa.

Interessekonflikter og forhold som gjør det vanskeligere eller enklere å ha beitedyr i utmarka er belyst, og freda rovvilt ble vurdert som den absolutt største utfordringen for beitenæringa.

Det selvfølgelige er at:

Beitedyr må prioriteres i beiteprioriterte områder

•Det må gis reell mulighet til skadefelling av kongeørn

•Det må gjøres uttak av jerv i regi av SNO i de områdene der det er nødvendig

•Bestandsmålet for gaupe i region 8 må fjernes, da det ikke finnes et naturlig grunnlag for bestanden i Troms og Finnmark

• Klimadebatten, rovdyr, gjerdekonflikter tærer på motivasjonen for å holde frem med beitedyr.

Opplevelse av å bidra med noe viktig avhenger av at lokalsamfunnet i samarbeid med bonden får fram hvor viktig utnyttelse av utmarka er for oss alle.  De positive sidene med å ha beitedyr i utmarka må derfor kommuniseres bedre.

• Gjerder og gjerdehold er en stor utfordring. Gjerdeloven må fremholdes som en viktig faktor både for næringen og samfunnet.

Siden den norske driftsformen på sau kjennetegnes ved utmarksbasert drift, blir nedlegging av sauebruk og manglende rekruttering den overordnede utfordringen når bonden samtidig skal fø opp en uønsket rovviltbestand i nord.

Den første linjen i diktet Nord til Rolf Jakobsen

Se oftere mot nord.

Kan kanskje være verdt å notere seg hvis en vil noe med landbruk i nord.

TAKK

Til slutt fikk delegasjonen fra Troms et siste 2 minutters innlegg som Andreas Larsen tok:

Årsmøte ordfører

Nu e tia der for å legge bak oss året som har vært og se framover. OG i den forbindels skal æ sparke i gang innspill til neste års jordbruksforhandlinger.

Forhandlingsutvalget har bedt fylkeslagene om å se på tiltak som skal snu den negative utviklingen i landbruket i Nord-Norge.

Så nu skal dåkker få servert et konkret forslag for å styrke rekrutering i landbruket nord.

Først litt om utfordringen vi står i. Landbruket i Nord-Norge har slitt med stort frafall av produsenter. Vi har samtidig et lavt pantegrunnlag og høye bygge kostnader.

I sum medfører dette til at vi sliter med få oppgradert fjøsene og de som oppgraderer får høy gjeld.

Som kompensasjon for dette og en hel del andre utfordringer i nord, får bønder i distriktene en høyere tilskuddssats. Jo lengre nord jo høyere blir den.

Detter resulterer i at mer av inntektsgrunnlaget på gården er tilskudds basert, og gjør første driftsåret for nye produsenter e veldig krevende. Særlig for produksjoner som sau og ammeku der slakteoppgjørene ikke kommer før etter endt beitesesong i september/oktober.

Vi ber derfor om at det innføres et etablerings/oppstartstilskudd for nye produsenter for det første driftsåret.

Tilskuddet kan basere seg på gårdens produksjon og utbetales etter behandling av del en av produksjonssøknaden.

Vi tenker at et slikt rekruteringstilskudd vil gjøre et krevende første driftsår enklere for nye produsenter og bidrar til å styrke rekruteringen i Nord-Norge.

Mer om dette og andre gode tiltak kommer i innspillsrunden i februar.

takk

Delegasjonen oppsummerer Bondetinget til å ha vært interessant og hektisk men givende. Nå skal politikken settes ut i livet.