Leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag, Birger Bull, åpnet møtet og mante til diskusjoner angående landbrukspoltikken både i møtet og i alle andre arenaer, da vi trenger å få økt fokus på norsk matproduksjon.

Vegard Vigdenes fra Stjørdal og Meråker Bonde- og småbrukarlag summerte opp dagens situasjon i landbruket. Han er mannen bak "Aksjon ny landbrukspolitikk", og forklarte litt bakgrunnen for at denne aksjonen oppsto. Listhaug startet oppropet for mer robuste og større enheter og de som driver på heltid, men sannheten er at 11% av dagens bønder er heltidsbønder, og de driver 15 % av alt jordbruksarealet i Norge. Altså nesten ingen.

Odd Magne Harstad fra NMBU sitt innlegg handlet om klimagasser og melkekyr. Melkeproduksjonen er effektiv, miljøvennlig og utnytter grovfôrressurser. Men vi må ikke øke ytelsen per ku mer enn det er i dag, da vil vi minke grovfôrandelen av fôrseddelen i så stor grad, at 1 mill. daa vil gå ut av drift. Han mener løsninga på manglende kjøttproduksjonen i landet i dag, er å senke ytelsen per ku og drive med kombinert drift, i stedet for å drive med ammeku, som krever så store arealer.

Svenn Arne Lie, forfatter av boka "En nasjon av kjøtthuer" holdt  et forrykende foredrag om norsk landbruk og selvforsyninga i landet. Som de andre viste han at det går mot mer og mer bruk av kraftfôr, og lavere og lavere selvforsyningsgrad. Kraftfôrprisen var under lupen, og billig kraftfôr gir dyrt gras, og dermed reduseres begge arealer. Og Nord-Norge har størst økonomisk utbytte av en slik politikk, et fylke som har ubrukte grasarealer og landets beste beiter i utmarka. Manglende støtte til jord kontra bygninger, var også satt i fokus.

Per Olaf Lundteigen snakket om veien videre i norsk landbruk - forbrukermakt og kjedemakt i forbindelse med narasinsaken. Ærlighet i den norske landbruksproduksjonen er viktig, og slik som den fungerer i dag er det økende brukt av importerte innsatsfaktorer, og det er ikke det vi formidler til forbruker.

Det grønne skiftet bør inneholde grep for å få opp lønnsomheten i primærnæringene, så vi prioriterer de fornybare ressursene og ikke de fossile. Får vi dette til å gi økonomisk lønnsomhet vil rekrutteringa gå av seg selv.

Jordbrukspolitikk er en samfunnssak, og ikke en politikk for bønder. Bønder må gjøre den største jobben for å skaffe nok og trygg mat fra norske arealer slik at vi får en tryggere matforsyning. Denne maten skal produseres på en mest mulig samfunnsøkonomisk måte og gi lønnsomhet til bonden.