NIBIO har fremlagt sin årlige driftsgransking og den viser dessverre en nedgang i lønnsomheten i landbruket i Nord-Norge for andre året på rad. Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge fikk tre prosent mindre inntekt i 2018 enn året før, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk. Det er en nedgang på kr 8 400. Gjennomsnittlig inntekt var kr 315 100 per årsverk. Tilbakegangen skyldes i hovedsak økte kostnader. Det er andre år på rad med redusert lønnsomhet i landbruket i Nord-Norge.

Landbruks- og matdepartementet kom i vår med et utgangstilbud til jordbruksorganisasjonene på en 1 milliard - dette viste at det var stor avstand mellom bøndenes krav og tilbudet fra staten. Årets krav fra bøndene var på 1,92 milliarder kroner. Etter forhandlinger ble det enighet om en avtale med en ramme på 1,24 milliarder kroner. 

"Driftsgranskningen viser at vårt krav i jordbruksoppgjøret var et nøkternt krav, som burde vært innfridd. Vi kan ikke gjennomføre jobben på dugnad, vi har et samfunnsoppdrag" sier fylkesleder Svein Olav Thomassen.

Jordbrukets samfunnsoppdrag er lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet.

Landsgjennomsnittet viser en lønnsomhet på kr 287 500 per årsverk. Dette er en kraftig nedgang fra året før, og skyldes i hovedsak ekstrem tørke i store deler av Sør-Norge.

Melkeproduksjon på storfe er den viktigste driftsformen i Nord-Norge. Her økte produksjonsinntektene med kr 109 400, eller fem prosent. Produksjonskostnadene økte imidlertid mer. De fleste kostnadstypene økte, men faste kostnader økte mest, både i kroner og prosent. Jordbruksinntektene ble kr 317 700 per årsverk. Dette er en nedgang på kr 18 200.

For bruk med sauekjøttproduksjon ble jordbruksinntektene omtrent lik det de var for to år siden, etter en kraftig reduksjon i 2017 på grunn av reduserte verdier på dyr. Jordbruksinntektene ble kr 234 000 per årsverk.