- Jeg er særlig bekymret for den dårlige lønnsomheten for melkebonden. Derfor krever vi en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene. I tillegg tar vi grep for å få med melkeprodusenter landet rundt i overgangen fra båsfjøs til løsdrift, understreker Gimming.

Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at kostnadene fortsatt øker, etter en ekstraordinær kostnadsvekst fra 2021-2023. Inntektsutviklingen i landbruket er svak, og inntekten til melkebonden har falt kraftig. Norges Bondelag krever en inntektsvekst på 171.300 kr. per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette gapet mellom bonden og andre grupper.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

  • Et kraftig inntektsløft som reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
  • Kostnadsdekning og kompensasjon for svikt i inntektene 20212023 (svakere utvikling enn andre).
  • Særskilt prioritering av økonomien til melkebonden.
  • Styrker velferdsordningene ved å øke satsene i ordningen, og øker taket for tilskudd (treffer mange melkebruk).
  • Egen satsing på landbruket i NordNorge med styrking av virkemidler.
  • Prioriterer grovfôrproduksjoner og beitedyr.
  • Legger til rette en landbrukspolitikk som kan differensiere på bruksstørrelse også i planteproduksjon gjennom endringer i arealtilskudd.