Utdrag fra årets tale fra lederen:

"Troms bondelag var 70 år i året som gikk. Det kom litt brått på at det allerede var 10 år siden vi feiret oss selv sist. Men vi fikk jo i stand en liten markering på ledermøte, som var en 70 åring verdig. Kaffe og kake.

Mer imponerende var jo feiringa i Kvæfjord. Kvæfjord bondelag kunne skilte med 120 års jubileum. Og feiret seg selv på høsten 2018. Som en kuriosa kan nevnes at Norges bondelag etter et raskt søk på nett er 123 år. Så bøndene i Kvæfjord var tidlig ute og organisere seg i landbrukslag som det het da.

Ingen som følger med landbruket har kunnet unngå å registrere at yrkeskollegaer i sør har vært rammet av tørke i årets som har gått. Vi i nord kom bedre fra det, men i overkant av 80 stk har søkt om avlingskadeerstatning etter siste års vekstsesong. Nok en gang er det vinteren som laget problemer for gårdbrukere i Troms. Erstatningsordningen for vinterskade er etterlyst av mange som en treffsikker og viktig ordning som må komme på plass igjen. Avlingsskade erstatningen ble endret for noe år siden for å forenkle saksbehandlingen, og landet ble delt inn i soner etter forslag fra Nibio. Usikkerheten som låg bak utredningen forsvant når ordninga ble vedtatt. Dette gir nok en raskere og muligens en enklere saksbehandling, men straffer de som har gode avlinger og tilgodeser de som har lave avlinger. Endringer i ordningen som gir større rettferdighet må på plass. Begrepet landbruk over heile landet har nok en gang vist seg å være en viktig kampsak.

Produsjonsfordeling i landbruket har vært oppe før også her på årsmøte tidliger. Rundt juletider hadde bondebladet flere oppslag på dette temaet. Sau og ameku var de produksjonene det ble fokusert på spesielt. Vi kom ikke spesielt godt ut for å si det forsiktig. Dette til tross for at vi har brukt alle tilgjengelige investeringsmidler i allfall de siste 15 år. Vi har fått alle de bygg vi har hatt penger til. Vi har heller ikke kunnet prioritere enkeltproduksjoner foran andre fordi vi har trengt alle med videre, både pga produsentmiljø men også for å opprettholde infrastrukturen rundt landbruket.

Vi har utfordringer på investeringer framover. Vi må få åpna for å bruke penger på sau. Det må være en viss aktivitet bare for å beholde det vi har. Det er 5 år til omsorgsbinger blir krav også i båsfjøs. Det er uklart hvor kostbart dette blir. Klimaforhandlingene og gjødselforskriften som ligger der framme og venter vil også kunne gi store krav til investeringer.

Da har jeg ikke glemt lausdriftskravet og investeringer i de andre produksjonen som vi er avhengig av. Vi må ha opp potten for investeringer vist vi skal kunne opprettholde produksjonene.

Klima

Klima og rødt kjøtt er kommet veldig i fokus siste året. Mye er skrevet og sakt om temaet. Ikke alt er faglig fundert. Vi valgte å fokusere mye på dette i møtene vi hadde med fylkeskommunen og sametinget i forbindelse med innspill til jordbruksoppgjøret, for å synliggjøre viktighetene av grovforproduksjonen i Troms fylke. Hovedbuskapet var at vi skal redusere klimautslipp, men på en slik måte at det ikke går ut over matproduskjone i vårt område. Det er faktisk slik at vi får utfordringer med klimaendringene, men andre deler av verden ser ut til å bli enda sterkere rammet. Det ser ut for meg at det er de land med størst utfordringer vi skal basere vår matforsyning på.

Prognosene sier jo faktisk at vi kan få bedre forhold vist vi lærer/klarer å takle variasjonene. Noen av stikkordene har blir nok beredskap for å takle variasjonen og kompetanse.

Derfor er det flott at landbruksskolen (selv om det heter senja vgs) tar tak i skolegårdsbruket og ønsker å utvikle det slik at en ikke bare sitter med bygninger som er tomme, stengt ned og utslitt, men har laget en plan for oppgradering. Dette er arbeid som vi i bondelaget bør støtte helhjertet opp om. Næringa utvikler seg, vi får nye utfordringer, nye krav og våre utdanningsinstitusjoner må følge med. Både med å ha gode fasiliteter, men ikke minst på kunnskap som trenges for å gi en god utdanning.

Videre må vi ta tak i arbeidet med å få på plass en Arktisk fagskole slik at vi får et trinn for de som ønsker større faglig utvikling. Det har vært forsøkt tidligere med hjelp av de Arktiske midlene, uten at det har lyktes, men det er nå ting som tydere på at det arbeidet bør taes opp igjen. Fagskole er både nevnt i regional plan for landbruket i Troms, og i RBUen som et viktig tiltak.

Dyrevelferd kan nevnes i samme åndedrag som en ting som er særdeles viktig, først og fremst for at dyran våre skal ha det godt. Men også for vårt omdømme i resten av samfunnet. Vi ser stadig flere angrep fra organisasjoner som ønsker endringer i dyreholdet vårt og enkelte av disse ønsker også deler av dyreholdet avviklet. Noen begrunner også sitt standpunkt for å bli veganer med dyrevelferd. Eg trur ikke vi har så mye å vinne med å gå til verbalt angrep på disse. Det skaffer bare disse gruppene mer rom i offentligheten. Eg trur at vi må fortsette å dele de gode historiene, de gode bildene og næringas stolthet over hva en får til som motvekt til det. Men frem for alt så trenger vi mange som sier det samme.

Åpen gård er en slik anledning til å vise oss fram. Eg var å besøkte Balsfjord Bondelag som har fast tradisjon og arrangerer åpen gård det året det ikke er messe i Balsfjord. Det å se hvordan de hadde løst enkelte ting gav faktisk lyst til å prøve selv på min gård. Riktig nok i mindre målestokk. Håper at flere lokallag forsøker. En må legge lista etter det som er mulig å få til i forhold til de resurser en har.

Men næringa må for alt i verden unngå flere oppslag slik vi fikk etter tilsynskampanjen på slaktegris i Rogaland. Vi må ikke kunne taes på at det vi sier er feil. Derfor mener eg at arbeidet rundt dyrevelferdsplaner er fornuftig og rett.

Regionreformen

I forbindelse med at fylkesmannen i Troms og Finnmark slåes sammen har det vært gjort et stort arbeid med å lage en felles RBU (Regional bygdeutviklingsprogram). Dette er et arbeid som heile styret har vært med i forskjellige arbeidsgrupper. Dette arbeid har gått veldig bra og samarbeidet med fylkesmannen har vært godt.

Styret valgte å gjennomføre høringsmøter i forbindelse med omorganisering av fylkesbondelagene før vi skreiv uttalelsen fra fylke. Et knapt flertall mente at sammenslåing var eneste vei å gå når stortingsvedtaket var slik det var. Medlemsundersøkelsen som ble gjennomført seinere bekrefter det er 45 % som mener sammenslåing er veien å gå, mens 30 prosent sier nei. Saken går sin gang, med behandling i fylkesårsmøte og endelig behandling i Norges bondelags årsmøte i juni 2019. Organisasjons utvalget mener at fylkeslagene kan bruke lengere tid på sammenslåingen en det som var første tanke. Dette er en sak som vi skal drøfte grundigere seinere i dag.

Fylkeslaget.

Startet med å takke for stort angasjemang til styret. Men siden aktiviteten har vært stor viser regnskapet beklageligvis et overforbruk. Dette er noe vi må ta tak i og se på pengebruken. Det å ha årsmøte i Tromsø er noe som var ønsket tidligere, men Tromsø er blitt en dyr by. Slik at det er en ting som vi bør vurdere. Det som taler for å fortsette er reisekostnader og tid. Spesielt hvis vi blir slått sammen med Finnmark. Prisen og presset på hotell her i byen er blitt stort.

Avslutning.

Når eg skulle skrive en tale til årsmøte i Troms bondelag så kommer jo mange tanker frem på hva som er rett å ta opp. Det er lett for at det blir en overvekt av problemer og utfordringer som næringa står overfor. Men det er jo ting som går bra også. Eg laget en oversikt over utviklinga i mordyr (storfe) til regionmøtene. De viste jo at enkelte kommuner faktisk hadde fått til noe. Prognosene for både lam og gris ser også bedre ut for dette året. "