Uttalelsen er som følger: 

Landbrukspolitisk uttalelse

Det nasjonale mål er at det skal være landbruk i hele landet og at tyngden av grasbasert husdyrproduksjon skal bli liggende i distriktene. Dette er ikke forenelig med den utviklingen vi ser der vi går mot færre og større gårdsenheter.

Balsfjord kommunestyre er svært bekymret for utviklingen og fremtidsutsikten for landbruket i kommunen. Utviklingen viser at det hvert år blir færre jordbruksbedrifter i kommunen. Melkeproduksjon på storfe er bærebjelken i Balsfjordlandbruket, men siden 1999 er antallet gårdsbruk som produserer melk halvert.

Årsaken til nedgangen er flere og sammensatte. Isolert sett kan man se at kravet om løsdriftsfjøs fra 2034 er en av de store årsakene til at flere velger å slutte. Pr. i dag er 60% av norske melkefjøs ulovlig fra 2034. Kravet om løsdrift fra 2034 fører til færre og større driftsenheter. Innvesteringer ved ombygging/nybygg til løsdrift er svært krevende og gjeldsbyrden blir så utfordrende at det er ikke mulig for de med under 30 kyr å tjene inn investeringen.

For Balsfjord vil prosentandelen være enda høyere. For mange av dagens bruk vil dette kravet medføre avvikling av drift siden kostnadene medfører at bruket blir ulønnsomt. Det må etter Balsfjords kommunestyres syn gis muligheter til videre drift og økt økonomisk støtte for å opprettholde dagens bruksstruktur med både små, mellomstore og større bruk i samsvar med målet om landbruk i hele landet.  

Innovasjon Norge gir i dag investeringsstøtte til små og mellomstore melkebruk på inntil 35 %. Det er for lite. Balsfjord kommunestyre mener det er svært viktig å legge til rette for rekruttering til landbruket. Svært ofte er det små og mellomstore bruk som danner grunnlaget for oppstart. Virkemidler må utformes slik at det treffer denne gruppen. Det er gjort beregninger som viser at dersom investeringsstøtten blir hevet til 50% og maks 3,5 mill vil det bli lønnsomt for flere å bygge om til løsdrift.

Topografi med begrensede arealer langs fjordene gir også en stor utfordring for mange bruk i Balsfjord. Det medfører store avstander for å drifte dyrket mark, mye tid går med til transport noe som medfører betydelig miljø- og klimagassutslipp. Svært mye av dyrket mark er leiejord med til dels korte og usikker leieforhold. Fra 2024 er det krav om kalvings/sykebinge, noe som medfører en reduksjon av båsplasser i de fleste fjøs, noe som igjen reduserer inntektsgrunnlaget. Topografi, klima og driftsutfordringene i Balsfjord, og hele Troms, kan føre til at andel melkeproduksjon går ned og større del av arealet gror igjen hvis man ikke legger til rette for bruksstørrelser som passer de naturgitte forutsetningene.

  • Balsfjord kommunestyre mener at investeringsstøtten fra Innovasjon Norge bør økes til 50% til små og mellomstore bruk. Myndighetene må utrede en finansieringspakke som skal sikre fornyelse av driftsapparatet på gårdsbruk med båsfjøs.

 

  • Balsfjord kommunestyre mener det må utredes en forskriftsendring i forhold til løsdriftskravet som ivaretar ulike størrelser av drift. For båsfjøs som oppfyller krav om lufting, kalvingsbinge, sykebinge beite, etc må kravet til løsdrift endres til å gjelde kun ved nybygg eller betydelig ombygging