Et aktivt landbruk over hele landet har lenge vært et grunnleggende mål i den norske landbrukspolitikken. Kanaliseringspolitikken, som har vært førende siden 1950-tallet, har i vesentlig grad bidratt til å fremme en geografisk produksjonsdeling der landbruket stimuleres til å utnytte arealressursene der de finnes. I Stortingsmeldingen 9 (2011-2012) har målsettingen om et ‘landbruk over hele landet’ blitt formalisert som ett av fire hovedmål i den nye landbrukspolitiske målstrukturen.

Grunnen til det er at jordbruk spiller en sentral rolle for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i distriktet, skjøtsel av kulturlandskapet og nasjonal matsikkerhet. Utover det er andre deler av landbruket, som skogbruk og bygdenæringer, ofte knyttet til jordbruksbedriftene uansett. Ved å måle status og utviklingen i jordbruket og jordbruksbedriftene vil vi dermed også fange opp utviklingen i tilknyttede næringer - Utdrag fra «Innledende kartleggingen av nordnorsk jordbruk» 

 

Kristin Anka Heim fortalte om prosessen rundt å bygge ny fjøs og en driftsplan som ikke har røde tall, men som fordrer at mannen hennes er i full jobb utenom gården og at de første 2 årene kommer til å bli tøffe. Hun kaller seg «Optimist med frykt for framtida» og er soleklar på at dette er drømmen hennes. Hun trekker fram de positive tingene med å være bonde, noe hun mener er viktig å formidle til neste generasjon bønder.