Leders tale:

Gode årsmøte

Det er et krevende år for norsk landbruk vi har startet på, etter tre år med ei blå – blå regjering har vi nå fått et forslag til ny landbruks melding som innebærer store endringer i det norske landbruket. Det som foreslås vil etter min mening i første rekke ramme distrikts landbruket. Skal vi ha et landbruk som har som oppgave å produsere norsk mat på norske resurser så må vi ha et landbruk som tar i bruk hele landet. Jeg ser mye i den nye meldinga som vil føre til det motsatte.

Jeg skal ikke her gå inn på alle områdene som vil være med på å svekke landbruksproduksjonen, men det er noe vi ikke kommer utenom.

Geitmelk produksjonen er på mange måter symbolet på norsk landbruk og kulturlandskap, her ønsker regjeringen å fjerne mottaksplikten på geitmelk, dette er etter min mening feil vei å gå. Geita er kanskje det dyre som best utnytter arealene i det norske fjord og fjellandskapet, og en flytting av ansvaret for denne produksjonen vekk fra staten er ikke veien å gå. Det vil på sikt føre til en sentralisering av geitmelk produksjonen rundt de meierianleggene som produserer på råstoff fra geit. Er det dette vi vil, og er dette god utnyttelse av norsk natur?

Beiting er et annet område det foreslås endringer i, tilskudd til beiting skal kun gis til beiting i utmark.  Ønske om mest mulig beiting i utmark er vi enig om, men det er ikke alle det passer like godt for å bruke utmarka som beite. I tillegg har mange gårder områder som ikke kan høstes maskinelt og som egner seg godt til beite, det må oppfordres til å bruke disse fortsatt.

Det siste jeg i denne omgang vil kommenter fra meldingen er statens ønske om færre melkekvoteregioner.

Her har vi ikke fått tegnet et kart men det vises til regionreformen og det er et ønske om en reduksjon fra dagens 18 til ca 10. Det er slik at dagens kvoteregioner fungerer godt de fleste plasser og er det beste redskap for å beholde et levedyktig landbruk over hele landet. En endring av dagens regioner vil uten tvil føre til flytting av produksjon innenfor de nye regionene. Dette vil i neste omgang føre til at vi får en melkeproduksjon som ikke stemmer med meieristrukturen, og vil medføre mer transport og nye kostnader som bonden må bære.

I Nord Norge kan det bli tre eller to regioner, skulle det bli to, hvor ønsker vi å være? Hva vil være best for Troms? I regionreformen pekes det på at Troms og Finnmark blir en region, bør det også være slik på melk hvis det må komme nye inndelinger? Det må vi gjerne diskutere hva som er best for Troms, å gå sammen med Nordland eller Finnmark, jeg mener at må vi ta et valg, er en region med Troms og Finnmark å foretrekke.

 

Dagens regjering har ikke bare på landbruk et ønske om sentralisering, men også på mange andre områder i samfunnet ser vi det samme med utarming av distriktene som resultat, dette må vi sammen motarbeide. Har kan Norges Bondelag være en viktig aktør i den debatten, hvis vi vil. Men dessverre ser vi også i bondelage at det er vanskelig å nå fram med distriktenes behov og ønsker. I ei tid der staten vil sentralisere er det ekstra viktig at en organisasjon som Norges Bondelag er en tydelig motmakt i debatten. For å gjøre bondelaget til en ennå tydeligere maktfaktor vi Troms bondelag jobbe for, og fremme forslag om å opprette et distriktsutvalg i Norges bondelag. Vi har over tid sett en flytting av produksjon fra distriktene til de mer sentrale jordbruksområdene, og også endringer i jordbruksavtalen som bidrar i samme retting, dette må stoppes før det bare er i festtaler vi kan snakker om landbruk over hele landet.

 

Til høsten er det stortingsvalg, et valg som jeg tror vil være viktig for hvordan Norge skal utvikle seg. Norges bondelag skal være partipolitisk nøytral, men vi må være aktiv samfunnsdebatten. Derfor vil jeg oppfordre dere til å ta del i det politiske arbeide som foregår i de forskjellige partier rundt om i fylket, det er kun i arbeid i partiene og på politiske møter vi kan sette landbruket på dagsorden.

Etter å ha fulgt med på samfunnsutviklingen de senere år tror jeg det er blitt mer og mer forståelse for et bærekraftig Norsk landbruk.

Derfor håper jeg vi klarer å sette landbruket høyt opp på agenda i valgkampen slik at vi kan få ei regjering etter valget som ser på landbruket som en viktig aktør i utviklinga av det norske samfunnet fremmover.

Med dette ønsker jeg en god debatt og når den tid kommer et godt valg.

Takk for meg.