Når kongen inviterer til middag på slottet legger han stor vekt på å servere norsk mat fra hele landet. For øyeblikket er barnebarnet hans - prinsesse Ingrid Alexandra – i Indre Troms der hun avtjener sin verneplikt i Hæren. På grunn av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen skal Forsvaret investere mange milliarder i Troms og våre to nabofylker i nord. Troms Bondelag forventer at disse investeringene også blir en investering i det sivile samfunnet som vi må ha i nord for å ha en troverdig tilstedeværelse og suverenitetshevdelse.

Matproduksjon i en normal verden er fundamentet for å ha matproduksjon også i en krisesituasjon. Derfor har vi en klar forventning til at Forsvaret lar seg inspirere av sin øverste befalingsmann (altså kongen), og handler inn det de har rett utenfor stuedøra. Og politikerne må legge til rette for at de får lov til det. Akkurat når det gjelder leveranser til Forsvaret så må man kunne si at det å være til stede lokalt er noe som skal vektlegges.

Det vil unektelig se veldig rart ut hvis landbruket i nord bygges ned samtidig med at Forsvaret bygges opp. Eller at Ingrid Alexandra får norsk ramsløk, ost og gulrøtter når hun spiser middag på slottet, men ikke tromspotet når hun spiser middag i Skjold leir.  Det er nemlig ingen selvfølge. For selv om Tromspotet får levere til Forsvaret nå, så er det et unntak. Regelen er fortsatt at poteten kommer sørfra, styrt gjennom sentrale innkjøpsavtaler og med en prissetting som det er vanskelig for de lokale leverandørene å konkurrere med

Gjennom samvirkene har vi produksjon og videreforedling av melk og kjøtt i Nord-Norge. Jeg tror mange i NATO vil la seg imponere over det. Så bruk oss og sats på oss, og la også nordnorske grønnsaker være en del av Forsvarets opptrapping. Poteten har berga oss gjennom kriser før, så det å ha nordnorske poteter som en del av beredskapen er neppe det dummeste man kan gjøre.