Fjern tvilen og gi landbruket framtidstro – inntektsløft nå!
Årets jordbruksforhandlinger må gi bøndene framtidstro gjennom kraftig inntektsvekst og politisk vilje til å satse på matproduksjon. Nå er det en avventende holdning i hele landbruket. Det kommende jordbruksoppgjøret må fjerne tvilen. Bondeyrket må bli mer attraktivt, både å gå inn i og stå i. Da kan vi opprettholde og videreutvikle matproduksjon og videreforedling i hele landet.
krever forutsigbarhet, langsiktig tenking og god oppslutning om tiltakene. Klimatiltak og innføring av
regionale miljøkrav krever kompensasjon av kostnadene og ulempene tiltakene medfører for
matprodusenten
Representantskapet i Norges Bondelag har høye ambisjoner for jordbruksoppgjøret. Det må tette betydelig mer av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Deretter krever vi at regjeringa raskt får på plass nytt tallgrunnlag for å beregne bondens inntekt og en plan for opptrapping av inntekt og selvforsyning. Dette må være på plass før budsjettnemnda for jordbruket starter sitt arbeid med tallgrunnlaget for jordbruksoppgjøret 2024. At dette mangler til årets oppgjør, er ikke til hinder for å redusere inntektsgapet betydelig allerede nå. Regjeringa må også vedta styrking av tollvernet i løpet av 2023. Representantskapet prioriterer velferdsordninger høyt. Velferdsordningene må utvikles og styrkes vesentlig slik at den aktive bonden har et sikkerhetsnett og muligheten for fritid og et moderne familieliv. Det må være attraktivt både å bli bonde og å ha sin arbeidsplass i landbruket. Avløserordningen og tilgang på kompetent arbeidskraft er helt nødvendig, både for bondevelferd og dyrevelferd. Løpende matproduksjon og en komplett verdikjede i hele Norge gir bosetting og beredskap for storsamfunnet. Det politiske målet om landbruk over hele landet krever virkemidler for å gi grunnlag for produksjon og en fungerende verdikjede for mat landet rundt. Det totale volumet i produksjonen er viktig for å opprettholde nødvendig infrastruktur som slakterier, meierier og fôrleveranser. Dette er kritisk for kjøtt- og melkeproduksjonen i hele landet, og spesielt for landbruket og foredlingsindustrien i Nord-Norge.
Halvparten av melkeproduksjonsbruka i Norge har fremdeles båsfjøs. Mange har ikke mulighet til å finansiere ombygging til løsdrift Det er derfor helt nødvendig å styrke og målrette investeringsvirkemidlene for å gi dem mulighet å gjennomføre lønnsomme investeringer på sine gårdsbruk. Det må gis en sikkerhet for dem som skal ta steget over til løsdrift for alt storfe. Både storfe og småfe bruker grasareal og utmarksressurser som ikke kan nyttes på annet vis. Det bidrar til økt selvforsyning og bærekraftig produksjon. Økonomien i grasbaserte produksjoner må løftes med målrettede budsjettmidler. Gode veterinærtjenester og veterinærdekning over hele landet er et viktig bidrag til god dyrevelferd, og for å opprettholde spredt husdyrproduksjon.
