Beitedyr og rovdyr i utmarka

Av Ajna Nystad,
  • Tips en venn om denne siden

Bilde av kadaver tatt av bjørn - privat.

Troms Bondelag fikk mange reaksjoner på at vi ønsket raskt uttak av bjørnen som befant seg i beiteområdene i Sør-Troms og nordre Nordland, og sendte derfor inn en oppfølgende artikkel til avisene i fylket. Les hele innlegget under.

Fakta om beitebruk:
- Hvert år spiser norske små og storfe fôr i utmarka til en verdi av rundt 1 milliarder kroner.
- Lammekjøtt-produksjonen ville blitt mer enn halvert dersom dyra skulle beite på innmark.
- Lammekjøtt produsert på utmarksbeite er både bedre og sunnere enn kjøtt fra dyr som har blitt fôret opp på kraftfôr.
- Jordbruksdrift og utmarksbeiting gir viktige leveområder for mange arter.
- Gjengroing på grunn av opphørt eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter negativt. Disse utgjør 29 % av artene på rødlista.

Troms Bondelag ønsker å takke jaktlaget som fikk tatt ut slagbjørnen så raskt i sørfylket! Det var godt jobbet og selv om det nå er funnet og dokumentert 9 sauekadaver, kan man konkludere med at dyr og mennesker er spart for store framtidige lidelser. Vi er meget fornøyde med at det ble innkalt personell fra SNO, og at det ble brukt spesialtrente hunder i søket som gjorde jakten raskt overstått.

Etter å ha uttalt i flere aviser at vi ønsket raskt og effektivt uttak av bjørnen har vi notert oss at kommentarfeltene har blitt fylt opp med motargumenter knyttet til dette. Troms Bondelag ønsker derfor å svare noen punkter, som vi håper de som har skrevet kommentarene kan ta seg tid til å lese.

Beiting er bruk av utmarksressursene i fylket

Det er én åpenbar forskjell mellom sauehold i Norge og i mange andre land. I de fleste andre land med store rovdyr, beiter sauene bak gjerder eller beskyttes av vokterhunder og gjetere. I Norge slippes de fleste sauer fritt ut på beite i utmark noen måneder om sommeren. Beiteressursene i utmark har stor betydning for husdyrholdet i Norge. Med kun tre til fire prosent av norsk landareal som dyrket jord, er det svært viktig for den enkelte bonde å kunne sende dyrene sine på beite i utmarka for å spise. Det er også et krav om at småfe skal slippes på beite i minst 16 uker i året. Dette er et vesentlig velferdsgode for dyrene, der de får muligheten til å utøve normal adferd. 

Rovviltforliket som er vedtatt av Stortinget i 2011, har fastslåttt følgende:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for rein.» (2.2.19). Bjørnen som befant seg i Evenes, og ble felt der, var i et beiteprioritert område.

Dyr på utmarksbeite er viktig for at landbruket skal ivareta sitt samfunnsoppdrag. Dette samfunnsoppdraget innebærer blant annet å produsere mat basert på norske ressurser og holde kulturlandskapet i hevd. Helt siden jordbruket kom til Norge har beitebruk og utnyttelsen av utmark i skog og fjell vært avgjørende for bosetting og utvikling av landet. Utmarksbeite som fôrressurs krever ingen bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler eller fossilt drivstoff, og behøver ikke å transporteres.

Våre utmarksbeiter i Troms har frodig vegetasjon som gir høy kvalitet på utmarksbeite sommerstid både for husdyr og rein. Vi skal være stolte av at vi produserer kjøtt på utmarksvekster som ingen andre utnytter. I vårt fylke er utmarka kategorisert som landets beste beite. Dette er fantastiske ressurser som må utnyttes! Fri spredning av dyra i terrenget holder dyrene friske og smittefrie.

Dyrevelferd

Rovdyrskader på utmarksbeite er et av de største dyrevelferdsmessige problemene i utmarkbeitene. Sauene som blir angrepet, blir ofte ikke blir drept før bjørnen begynner å spise av jurene og brystpartiet på dyret.

I tillegg fører tilstedeværelse og angrep av bjørn eller andre rovdyr til stress og frykt i flokken, og at dyr kan bli gående med skader i dagevis og uker før de dør eller blir funnet.

Det er dette vi ønsker å unngå, ved å ta ut rovdyr raskt fra våre beiteområder. Så det å benytte tilstrekkelige ressurser umiddelbart, besparer dyrene for store lidelser – i tillegg til samfunnet og de berørte bøndene. Det påløper store utgifter når mange mennesker skal drive ettersøk på kadaver, det utbetales erstatninger, og store bakkestyrker prøver å ta ut rovdyr. Et helikopter bemannet med spesialtrent personell og erfarne hunder vil gjøre jobben raskt, effektivt og økonomisk.

Beiting som forutsetning for naturmangfold

Utmarksbeiting har som nevnt en helt spesiell verdi for landbruket, men beitebruken er også avgjørende for å beholde et helt unikt mangfold av arter. Endres bruken av arealet vi rår over, vil man true artsmangfoldet. Når gras og urter ikke lenger blir høstet av beitedyr, vil det føre til gjengroing. Resultater er at blomsterenger blir erstatter av vierkjerr og bjørk.

Kulturlandskapsartene har ingen alternative leveområder enn det landskapet som bonden skaper. Beitedyr som sau, geit, storfe og hest er avgjørende for å gi kulturlandskapsartene fullgode leveområder. Gjengroing og opphør av tradisjonelle driftsformer som slått og utmarksbeite er ifølge Artsdatabanken den viktigste trussel mot 685 truede arter i Norge. Opphør av beite er alene årsak for de langt fleste av dem.

Rovdyr er hovedårsaken til at det blir slutt på beite i stadig større og nye områder av utmarka i Norge. Derfor må beiteprioriterte områder forbeholdes beitedyr, og skadevoldere må tas raskest mulig ut.

Til slutt er det interessant å bemerke at fire kritiske leserinnlegg i Folkebladet mandag angående Troms bondelag sitt ønske om hurtig uttak, så er samtlige bosatt i området rundt Oslogryta (søkt på navn via gulesider.no). Er det virkelig sånn at det er oslofolk som skal være premissleverandør på hvor og hvordan utmarka i distriktene skal benyttes?

 

Diskusjon rundt bordet i Nordreisa

Årets regionmøter er i gang

Regionmøtene arrangeres i Nordreisa, Balsfjord, Bardu og i Tjeldsund. Første runde ble avhold i Nordreisa og der ble både jordbruksforhandlinger, kvoteleie og andre tema diskutert.

Regionmøter

I dag starter Troms Bondelag sin regionmøterunde, vi håper å se mange medlemmer fra nord til sør i Troms.

Populær traktor på yrkesmesse

Senja videregående som er eneste naturbruksskole i gamle Troms fylke, hadde stand på yrkesmessa på Stangnes Rå videregående skole, og fikk godt med besøk.

Økonomisk nedgang for Nordnorske bønder

Inntekta holder ikke tritt med kostnadsutviklinga, kommenterer fylkesleder. Dette viser at kravet vi fremmet i jordbruksforhandlingene burde vært imøtekommet av staten.

Målselv-spesialiteten Jønnbrød

Lokale Bygdekvinnelag fyller 70 år

I år er det 2 lokale Bygdekvinnelag som fyller 70 år. Både Målselv og Sørdalen Bygdekvinnelag har jubileum og dette feires behørig med kaffe og kaker.

Mattilsynet på besøk til Troms Bondelag

Troms Bondelag og Mattilsynet har hatt sitt årlige dialogmøte på fylkeskontoret i dag. Fylkesleder Svein Olav Thomassen, 1.vara Andreas Larsen og organisasjonssjef Unni Hellebø Andreassen møtte fra Troms Bondelag.

Elever på Senja vgs og tillitsvalgte fra Nortura, Felleskjøpet, TINE og begge faglagene

Samvirkedag på Senja Videregående skole

Nordnorsk Landbruksråd har ved flere anledninger arrangert en orientering om Samvirke og faglagene for elever på landbruk vg2 og vg3. I går var vi på besøk på Gibostad.

Våre samarbeidspartnere