Behov for gris i Nord
Katrine Jansdatter Johnsen viser til regionutviklingsrapporten der Troms kommer dårlig ut gjennom flere år, og dette har resultert i en betydelig reduksjon i svineproduksjonen i Nord Norge, og spesielt Troms.
I dag tenkte jeg å si noe om grisen i Nord Norge, og spesielt i mitt hjemfylke Troms. Det kom fram i regionutviklingsrapporten at mange av områdene i Nord-Norge og Troms kommer dårlig ut gjennom flere år dette har resultert i en betydelig reduksjon i svineproduksjonen i Nord Norge, og spesielt i Troms. Nedgangen i Troms har vært såpass stor at det nå er kun 3 smågrisprodusenter igjen i hele fylket og det slaktes kun 811 tonn kjøtt på slakteriet i Troms.
I et forsøk på å snu denne utviklingen, så har hele landbruksnæringen i Nord, gjennom flere år vært engasjert i prosjektene Gris i Troms og Gris i Nord.
Og nå ser vi faktisk litt resultater av arbeidet ved at flere viser interesse for å satse på svineproduksjon, også i Troms.
Nå etter årsskifte så kom det flere søknader inn til Innovasjon Arktis fra produsenter som ønsket å satse på svineproduksjon.
Så viser det seg at den potten som Innovasjon Arktis har tilgjengelig ikke er stor nok til å gi støtte til noen av de som ønsker å starte opp med ny smågrisproduksjon og nye slaktegrishus i fylket.
Kostnaden på et grisehus som skal produsere smågris opp til konsesjonsgrensen er i Troms ca. 50 % høyere enn i sentrale områder samt at pantegrunnlaget er vesentlig lavere i Nord Derfor sier det seg selv at vi er avhengige av støtte fra Innovasjon for å klare en slik investering.
Jeg håper derfor at Bondelaget fortsatt vil arbeide for å støtte opp om de som ønsker å satse på svineproduksjon i nord ved å fortsatt jobbe for økte bevilgninger til Innovasjons midlene i nord.
Øremerkede IBU midler til griseproduksjon i Troms kan gjøre satsing i Troms/ Nord mulig.
Dersom vi lykkes med dette, så ville det bety mye for den enkelte bonde, og for hele distriktslandbruket i nord, og også mye for å opprettholde kontinuerlig drift på slakterianleggene i landsdelen. Og ikke minst så er det viktig at den optimismen som vi nå ser konturene av, kan videreutvikles og få lov til å blomstre videre.