I vår presenterte prosjektledere sine gode erfaringer fra prøveordningene, og presiserte viktigheten av rask avklaring angående videreføring. «Det er svært ugunstig at tiltak som har vist gode resultater, ikke kan benyttes i kommende jaktperiode, for at statlige departementer må bruke uhensiktsmessig mye tid på å vurdere resultatene, som er svært entydige», sier Mette Pedersen Anfeltmo. «Deltakere i prosjektene har gjennom utprøvingen utviklet kunnskap og innarbeidet de nye virkemidlene på en effektiv måte. Her bør man enten komme med en rask avklaring eller videreføre prøveordningen til avgjørelsen er tatt», kommenterer Pedersen Anfeltmo. «Konsekvensene av den uavklarte situasjonen kan bli manglende motivasjon hos jegere og mindre effektiv jervejakt»

Dette stiller seg i rekken av vanskeligheter som følger rovviltforvaltningen, og som skaper uholdbare situasjoner for beitenæringa. 27.08 ble det sendt brev til regjeringen der 20 av 24 ordførere i Troms undertegnet et opprop for oppfølging av rovviltforliket. I brevet fra Troms-ordførerne står det blant annet at det er sterkt påkrevet med en gjennomgang av apparatet som er satt til å følge opp forliket i praksis, og næringa er truet av manglende forvaltning av rovdyra.

 Næringa har etterlyst en politikk der man i større grad må være i forkant og forvalte bestandene gjennom økt jakt, slik at når beitesesongen starter, så oppleves det av bonden som trygt å sende dyra i utmarka. Når det endelig så ut til at det var gitt noen virkemidler som skulle gjøre jervejakta med effektiv, så blir disse inndratt igjen, på grunn av lang saksbehandling hos Klima- og miljødepartementet.