Kålrot og gulrot dyrket under midnattssol og i kjølig klima inneholder færre bitterstoffer og er søtere i smaken. Dette er unike, arktiske kvalitetsegenskaper som gir konsumentene bedre grønnsaker og bidrar til at man kan redusere sukkermengden når grønnsakene brukes som råvarer i ferdigretter.

Produsentorganisasjonen Ottars prosjekt «Nye veier for arktisk grønnsaksproduksjon», er et samarbeid med Tromspotet AS, Art Nor AS, kommuner i Midt-Troms og NIBIO.

Målsettinger
Hovedmålsettingen med prosjektet er å
utvikle og etablere en stabil og lagringsdyktig basisproduksjon avgrønnsaker i arktiske områder til konsum- og industrimarkedet. Gulrot, kålrot, Målselvnepe og hodekål er med i satsingen.

  • Delmål 1: Rekruttere og etablere av produsentmiljø til volumproduksjon av grønnsaker.
  • Delmål 2: Kunnskaps- og kompetanseheving innen grønnsaksproduksjon i Nord-Norge.
  • Delmål 3: Etablere kvalitetsproduksjon av kålrot, Målselvnepe og gulrot.
  • Delmål 4: Kvalitetsspesifikasjoner for arktiske grønnsaker, varemerkebygging.

Prosjektet har så lang ført til rekruttering av 12 grønnsaksprodusenter, ca. 100 dekar grønnsaker (2015) og 150 tonn grønnsaker (2015) (mesteparten levert til Tromspotet).

I 2015 ble aksjeselskapet Maskinring Midt-Troms AS etablert. Selskapet har investert i en høstemaskin for rotvekster. Flere gårdbrukere er aksjeeiere og mange har gjort en stor innsats i forbindelse med anskaffelse, igangkjøring og utprøving av maskinen i ulike kulturer. Prosjektleder sier at arbeidet med mekanisering har vært helt nødvendig for å komme dit de er i løpet av to sesonger, og for å oppnå volumer som måles i tonn og ikke i kilo.

Et nytt driftssystem for høsting, vasking og pakking av Målselvnepe er prøvd ut. Det var knyttet spenning til om Målselvnepe faktisk tåler maskinell høsting, men det viste seg at den klarte seg godt.

«Vi er i ferd med å bygge opp en maskinpark tilpasset grønnsaksproduksjon i nord og kompetanseheving foregår på alle nivå. Vi har en gjeng med utrolig dyktige bønder som tør å satse og stiller opp når nye sorter og teknikker skal prøves. Vi er også stolte av de unge gårdbrukerne som har hevet seg rundt med grønnsaksproduksjon. I dag har vi fire gårdbrukere på 25 år som har arealer på 10 dekar og mer», sier prosjektleder Ulrike Naumann. «Dette er en storstilt satsing der flere bedrifter og aktører jobber tett sammen for å bygge opp volumproduksjon av grønnsaker i nord. Vi har store forhåpninger til fortsettelsen.»

«Nye veier for arktisk grønnsaksproduksjon» er finansiert med midler fra Innovasjon Norge og Arktiske midler som forvaltes av Fylkesmennene i Nord-Norge pluss egeninnsats fra prosjekteier og samarbeidspartnere. Totalbudsjettet er 2 220 000. Arktiske tilskuddsmidler utgjør 700 000,-.

Prosjektet startet i 2014 og avsluttes i 2017.

Artikkel 1 Arktisk landbruk – matproduksjon i midnattsol og mørketid (om artikkelserien)

Om midler til utvikling av arktisk landbruk

http://www.norsklandbruk.no/plantekultur/grannsaksmobilisering-i-troms/

Kontaktpersoner:

Prosjektleder: Ulrike Naumann, ottar@tromspotet.no, tlf 993 02 840

Åse Vøllestad, Fylkesmannen i Finnmark, fmfiavo@fylkesmannen.no, tlf 78950572

Monica Iveland, Fylkesmannen i Nordland, fmnomiv@fylkesmannen.no, tlf. 75547827/91148992

Midler til utvikling av arktisk landbruk

Dette er artikkel nr 5 av i alt 25 i en serie som vil presentere bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel kommer 2.august og handler om arktisk mat, merkevare og marked. Totalt er kr 12 335 162 innvilget til 24 ulike prosjekter. Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune.

Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, fra Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene.

Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger.