Planen viser hvordan et samla jordbruk gjennom åtte satsingsområder skal nå målet om kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030.

Landbrukets klimaplan ble vedtatt i dag i et ekstraordinært representantskapsmøte i Norges Bondelag. Like etter foregikk en digital overlevering av planen mellom leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes, statsråd Sveinung Rotevatn i Klima- og miljødepartementet og Olaug Bollestad, statsråd i Landbruks- og matdepartementet. 

 – Dette er en milepæl for næringa og norske bønder, sa Lars Petter Bartnes da han viste fram Landbrukets klimaplan for statsrådene. Han var tydelig glad for å kunne legge fram en plan fra en samlet landbruksnæring. 

Koronapandemien viser hvor sårbare vi er som samfunn, og hvor viktig matproduksjon og matsikkerhet er. Vi skal bygge opp, ikke ned, norsk matproduksjon, sa Bartnes.

I løpet av 10 år og 10 sesonger skal vi både kutte jordbrukets samla klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimaomstillingen skal gi lavere utslipp, uten å gå på akkord med bruk av norsk matjord, god dyrevelferd og dyrehelse i verdensklasse. Landbrukets klimaplan setter en felles kurs for landbrukets samla arbeid med å redusere klimaavtrykket og å levere på vår klimaforpliktelse. Det pågår en iherdig innsats med å øke produksjonen av fornybar energi i næringa, øke norskandelen i fôret til husdyra våre og tilpasse norsk landbruk til et klima i endring. Dette er viktige satsinger for framtidas bærekraftige landbruk.

LES LANDBRUKETS KLIMAPLAN HER.

Klimaplanen er en videreføring av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019. De fire hovedmålene for jordbrukspolitikken er den overordna ramma for klimaavtalen: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. 

Kutt av utslipp, ikke matreduksjon

Landbrukets klimaplan legger vekt på at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene og uten å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter.

Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laga for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har, sier Bartnes.

Vi må tenke bredt skal vi lykkes med å få ned utslippene i vår sektor. Det finnes ingen enkel måte å endre utslipp fra naturen på. Jordbruk er en biologisk prosess og denne planen tar høyde for at biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder. 

Åtte satsningsområder

Planen peker på åtte hovedsatsingsområder som samlet skal bidra til å innfri klimaavtalen og redusere klimagassutslippene fra jordbruket med 4–6 millioner tonn CO2-ekvivalenter de neste 10 årene. 

Fordi det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge er utgangspunktet for hvilke klimaløsninger som passer for driften ulikt.  Hvor i landet gården ligger, hvilken produksjon den har, jordsmonn, eiendomsstruktur, størrelse og driftsøkonomi skiller de norske gårdsbrukene fra hverandre, forteller Bartnes.

Hvert tiltak som bonden gjør på gården må telles med slik at kuttene blir nådd. Vi må bevege oss vekk fra et skyggeregnskap, og få alle tiltakene inn i det offisielle klimaregnskapet.

En annen retning

Næringa er også tydelige på at det knyttet mye usikkerhet til klimaberegninger i sektoren og at tiltak må være kunnskapsbaserte.

Landbrukets klimaplan er en annen retning enn det som ble presentert i Klimakur 2030 for å få ned utslippene. Koronasituasjonen vi har i dag er en kraftig vekker om at redusert matproduksjon i realiteten er en kur for å svekke norsk matberedskap.  Det vil gå hardt ut over et landbruk i hele landet og redusere matvareproduksjonen, sier Bartnes.

Planen viser hva som er mulig med utgangspunkt i gården og hva bonden selv kan gjøre. Det er viktig at faktagrunnlaget er riktig når det skal beregnes utslipp og kutt i landbrukssektoren. Det må jobbes for at det blir et klart skille mellom klimagasser som lever lenge kontra korte som metan og lystgass. Dette har stor betydning for en biologisk næring som jordbruket. Derfor er det viktig at alle konsekvenser og hele regnestykket er med.

Viktig med støttespillere

Akkurat som for andre næringer trenger jordbruket at det blir tatt i bruk sterke virkemidler for å nå klimamålene. Det vil være behov for økonomiske initativer og ordninger for å nå målene. 

I tillegg vil det som skjer innen forsknings- og utviklingsmiljøer være viktige. Landbruksnæringen er teknologidrevet og det skjer mye spennende innen både gjødsling og biogass. I tillegg ønsker vi oss støtte fra forbrukere, matvarekjeder og innkjøpere som vil ha mat lagd på norske ressurser.

Åtte satsingsområder

Satsingsområde 1: Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving: 
Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen  

Satsingsområde 2: Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr: 
Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr. 

Satsingsområde 3: Fossilfri maskinpark:
Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen. 

Satsingsområde 4: Fossilfri oppvarming:
Tekst: Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder. 

Satsingsområde 5: Bedre bruk av gjødsla og god agronomi:
Bedre utnyttelse av gjødsla gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp

Satsingsområde 6: Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg:
Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer. 

Satsingsområde 7: Jorda som karbonlager:
Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord. 

Satsingsområde 8: Ny klimateknologi:
Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon. 

Oppfølging av Landbrukets Klimaplanen

  • Planen skal være et levende dokument som oppdateres årlig for å innlemme ny kunnskap om tiltak som kan redusere klimagassutslippet eller øke karbonopptaket fra jordbruket. 
  • Klimaplanen vil fungere som rapporteringsverktøy i tiden fram til 2030, og bli gjennomgått årlig for å sikre at vi er på rett vei.
  • Status for oppfølging og behov for endringer i Landbrukets klimaplan vil bli behandlet årlig på Norges Bondelags representantskap om våren.