Oppsøk gode råd
Det er mange du kan kontakte for å komme videre i ditt eget fossilfrie oppvarmingsprosjekt.

Norsk Landbruksrådgivning kan hjelpe deg med kalkyler på hvilke fossilfrie systemer som lønner seg. Innovasjon Norge kan orientere om støtteordninger. Videre kan kommunen gi råd. Glem heller ikke at de fleste leverandører av strøm og relatert utstyr har selgere og rådgivere som kan hjelpe deg videre. Du kan også ta kontakt med oss i Bondelaget.

Landbrukets Klimaplan ble overlevert til statsrådene i landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet i april 2020.

I en serie nettsaker går vi dypere i de åtte forskjellige temaområdene i Klimaplanen, og ser på hvordan landets bønder blir enda mer klimaeffektive. I denne artikkelen ser vi på målet om at oppvarmingen i landbruket skal være fossilfri innen 2030.

Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme?

Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt i intervju lengre ned på siden.

Hvor kommer utslippene fra?

Klimagassutslipp fra fossil oppvarming i jordbruket stammer fra oppvarming av veksthus, kyllingfjøs, smågrisfjøs, bruk av dieselaggregat på setre og korntørker på gårdsbruk.

Hvordan fanges fossile kutt opp i klimaregnskapet?

På nasjonalt plan registreres kuttene i en offisiell statistikk over hvor mye fossilt drivstoff landbruket kjøper.

Dersom bonden benytter seg av Landbrukets Klimakalulator, kan han/hun enkelt se kuttene på egen gård idet kjøp av fossilt drivstoff hentes ut av regnskapstallene. En oppstilling av årets tall oppmot tidligere år viser utviklingen. Klimakalkulatoren er under utprøving, og vil tilbys alle bønder ved ferdigstilling. Du kan lese mer om klimakalulatoren på https://klimasmartlandbruk.no.

Hva gjør bonden på egen gård?

Det skjer en jevn og kontinuerlig konvertering fra fossile til fornybare oppvarmingskilder på norske gårder. Man kan fyre med alt mulig, man kan eie eller leie.

Norske bønder har brukt flis, ved, halm, kvist og pellets til oppvarming lenge. Stadig flere anskaffer eller leier biovarmeanlegg. Nye løsninger og leverandører gjør det stadig enklere.

Svein Skøien, Norsk Landbruksrådgiving

Lars Ottos fossifrie korntørke

Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt er én av flere som allerede har lagt om til fossilfri korntørke. Biofyringsovnen hjemme på gården fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården.

– Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier bonden fra Eidsberg i Østfold.

Grundt anslår at han har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til biofyring.

Byggekostnadene ender trolig på rundt én million kroner. Men sett i et 20 års perspektiv, vil investeringen være inntjent lenge før de årene har gått

Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt

Han mener vi nordmenn må bli bedre på å utnytte egne ressurser.

Ole Anton varmer gården med flis

TINE-bonden Ole Anton Sjule fra Snåsa varmer opp gården med flis fra åkerkanten 200 meter fra fjøset. Han henter selv trevirke og leier inn en flishogger, slik at hele produksjonen håndteres lokalt.

Jeg sparer både miljø og penger. Strømregningen min har gått ned 6000 kroner i måneden, og foreldrene mine i kårboligen bruker overskuddsenergien.

TINE-bonde Ole Anton Sjule fra Snåsa

Sjule fikk 220 000 kroner fra Innovasjon Norge for å investere i anlegget som endte med en prislapp på 800 000 kroner.

Lyses gassrør må gå over til biogass

Oppvarming ved bruk av gass er den største utslippskilden fra norske veksthus. Hele 2/3 av gassbruken i veksthusnæringa stammer fra direkte bruk av gass fra Lyses gassrørledning i Rogaland. Konvertering fra fossilgass til biogass i Lyses rørnett er avgjørende for å oppnå nødvendig utslippskutt. Bruk av biogass i stedet for fossil gass i gassrørene vil fjerne klimagassutslippene uten at veksthusnæringa mister viktig tilførsel av biogen CO2.

Selv om bonden ikke kan styre Lyses overgang til fossilfri gass, kan bl.a. gartnerne være pådrivere gjennom sin dialog med selskapet. Godt er det at Daglig Leder i Lyse, Audun Aspelund, kan melde at de er igang.

Vi har startet et prosjekt for å bli klimanøytrale, og er i dialog med bl.a. gartnerne og Enova. Vi ser for oss en kombinasjon av klimanøytrale løsninger, med naturgass som sikkerhet i en overgangsperiode.  

Daglig Leder i Lyse, Audun Aspelund

Økonomisk støtte

Innovasjon Norge gir støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg.

Å få støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg forutsetter at gården har et stort varmebehov i driften eller til bolighus. Et gartneri er et eksempel på det.

Svein Skøien i Norsk Landbruksrådgiving

Gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket blir det gitt midler til konvertering fra fossil til fornybar oppvarming. Det er stor etterspørsel og midlene på programmet blir raskt brukt opp.

 

Landbrukets Klimaplan legger opp til en utslippsreduksjon på mellom 192-234000 tonn CO2-ekvivalenter ved utfasing av fossil oppvarming.