Spørsmål og svar om Landbrukets klimaplan

Ja vi mener det og tror at bonden kan bli en viktig del av en helt ny verdikjede som lagrer karbon i jord. Potensialet for klimagassredukjoner mot 2030 er basert på kunnskap hos NIBIO og er det samme nivået for utslippskutt som legges til grunn i Klimakur 2030. Klimaplanen skal revideres hvert år og utviklingen for bruk av biokull kommer vi til å følge tett.

Det vet vi ikke helt enda siden det blant annet avhenger av kostnadsutvikling innenfor ny teknologi og fornybar energi. Noen klimatiltak vil koste og dette må være et samarbeid mellom næringa og myndigheter, på lik linje med klimasatsinger innenfor andre sektorer. Flere av tiltakene handler om bedre gårdsdrift og vil på sikt gi bedre lønnsomhet for bonden.

For oss er det viktig at vi i kampen for å kutte utslippene ikke kutter bondens konkurransekraft. Da vil konsekvensen bli økt import og ikke mindre utslipp.

Det er lagt inn noe usikkerhetsintervall slik at planen skal være robust, også i usikre tider som perioden vi står i nå. Planen skal revideres årlig og vi vil da også få mulighet til å ta hensyn til ny kunnskap.

Da vil vi bryte med de fire overordnede målsettingene for jordbrukspolitikken: Matsikkerhet og beredskap, økt selvforsyning, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Det ønsker vi ikke. 

Klimakur 2030 sitt kjøttkutt legger til grunn 70 prosent færre ammekyr, 40 prosent færre sau/lam og griser, 6300 færre bondeårsverk og brakklegging av 1 mill dekar matjord. Dette tilsvarerer all dyrka mark i hele Vestland fylke. Det er ikke forenelig med Stortingets mål for matproduksjonen vår. Vår klimaplan viser hvordan vi kan redusere klimagassutslippene ved å forbedre norsk matproduksjon, heller enn å redusere den.

Klimaavtalen med regjeringa står fast, og vi vil understreke at øvre del av intervallet er svært ambisiøst og forutsetter både vesentlig teknologiutvikling og en betydelig styrking av klimavirkemidlene. Et økt ambisjonsnivå utover avtalen som er satt er derfor ikke en aktuell problemstilling for oss nå. Men vi har ønsket å synliggjøre de store mulighetene som finnes for å forbedre norsk matproduksjon, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene.

Utvikling av elektriske maskiner i jordbruket har allerede kommet langt, og bruken av roboter og elektriske maskiner vil bare øke framover. Men de operasjonene i jordbruket som krever mest drivstoff er også de som er vanskeligst å elektrifisere, for eksempel pløying og gjødsling.

Potensialet for klimagasskutt som følge av elektrifisering er derfor satt relativt lavt mot 2030, det er også i tråd med beskrevet potensial i Klimakur 2030. Men vi håper selvsagt at utviklinga går raskere enn forutsatt og at vi vil ha grunnlag til å oppjustere det i løpet av perioden.

Vi er enige med regjeringa om at det er en ambisjon at flere klimatiltak som bonden gjør skal fanges opp i regnskapet. Dette er et prioritert område for oss, bonden må bli kreditert for den gode innsatsen som gjøres. I klimaavtalen er vi enige om å lage et eget klimaregnskap som fører oversikt over klimaløsninger som i dag faller utenfor det offisielle regnskapet. På den måten får vi en sikkerhetsmekanisme for at klimainnsatsen som gjøres på norske gårdsbruk faktisk fanges opp.

Vår plan viser  hvordan vi skal innfri klimaavtalen vår med regjeringa, som omfatter utslipp bokført på jordbrukssektoren, men også jordbrukets utslipp som bokføres innenfor transport, bygg og arealsektoren. 

Mesteparten av klimagassreduksjonen i planen tas i jordbrukssektoren og gjennom karbonopptak i jord. Dette er karbonopptak som kun gjennomføres dersom bonden faktisk gjør jobben. Disse tiltakene synliggjøres derfor også i Klimakur under jordbrukssektoren selv om de bokføres under kategorien areal i selve klimaregnskapet.

Utslippskuttene fra jordbruket som bokføres i transport og bygg utgjør ca. 700 000 tonn CO2ekv. i klimaplanens moderate scenario.