Landbrukets klimaplan identifiserer syv satsingsområder for utslippskutt i landbruket som samlet skal bidra til å innfri klimaavtalen mot 2030, i tillegg til et kapittel om landbrukets klimakalkulator og et om klimatilpasning. Planen skisserer løsninger som reduserer de samlede klimagassutslippene fra jordbruket med 4 000 000–6 000 000 tonn CO2-ekv. akkumulert for i perioden 2021-2030.
Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet for de ulike produksjonene. Målet er at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning.
Brede og bærekraftige avlsmål med fokus på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp, er et viktig tiltak for fortsatt reduksjon av klimagasser fra husdyrproduksjonen. Målrettet innsats for friskere og mer fôreffektive dyr gir lavere klimaavtrykk per produsert enhet.
Metan fra vomma til drøvtyggere utgjør 48,5 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i Norge. Metanhemmere i fôret og bedre grovfôrkvalitet kan bidra til redusert metanproduksjon i vomma.
God drenering, jordarbeiding til rett tid, bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mineralgjødsla er god ressursbruk, og gir lavere klimagassutslipp. Videre optimalisering med riktig sortsvalg og dyrkingsstrategi er fornuftig.
Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller med maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen, samt redusere forbruket gjennom økt kunnskap om drivstoffeffektiv maskinbruk.
Jordbruket har klimagassutslipp fra fossil oppvarming som stammer fra oppvarming av veksthus, kyllingfjøs, smågrisfjøs, bruk av dieselaggregat på setre og korntørker på gårdsbruk. Samtidig besitter norske gårder mange ressurser som kan bidra til fossilfri energiproduksjon og energieffektivisering.
Utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre næringer. Husdyrgjødsel representerer en svært viktig innsatsfaktor for flere nye biogassanlegg i Norge. Biorest fra biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er også verdifull som erstatning for kunstgjødsel.
Tiltak som bidrar til økt binding av karbon i jorda kan være å plante fangvekster eller ta i bruk biokull. Samtidig bør omdisponering av arealer begrenses for å beholde karbonet som finnes i jorda.
Det er behov for både å redusere klimagassutslipp, og på samme tid sørge for å tilpasse næringer, natur og samfunn til et klima i endring. Å se de to temaene i sammenheng kan innebære å identifisere potensielle konflikter i strategier og tiltak, foreta avveininger og prioriteringer mellom utslippsreduserende tiltak og tilpasningstiltak, og identifisere vinn-vinn-tiltak.
Klimaendringene bidrar til mer ekstremvær som kan føre til avlingstap og dermed økte utslipp gjennom høyere ressursforbruk per produserte enhet Tilpasninger i landbruket kan bidra til å redusere de negative effektene og gi bedre avlinger. Arbeidet med klimatilpasning og utslippsreduksjoner skal ses i sammenheng der det er relevant. Dette kan bidra til å realisere synergier og unngå at målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål har utilsiktede virkninger. Det er en ambisjon å integrere både tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i jordbrukets klimarådgivning.
