Vi spiser ikke gress!

Av Turid Stalsberg,
  • Tips en venn om denne siden

Årsmøtets temaforedrag om forbrukerholdninger ble holdt av Dag Henning Reksnes, direktør i Matprat. Møtet var åpent for alle og drøyt 40 personer deltok.

Årsmøte i Telemark Bondelag startet fredag 22. mars med åpent temaforedrag. Direktør i Matprat, Dag Henning Reksnes holdt et foredrag med tittelen "norsk matproduksjon i EAT-alderen.

Reksnes hadde med seg mengder med tall fra ulike forbrukerundersøkelser som viser at forbrukervaner er i ferd med å endre seg. Årsakene er flere, blant annet rapporten til EAT/Lancet. Matprat var raskt ute med å nyansere innholdet i denne rapporten. Den viktigste misforståelsen er produksjonen av kjøtt og det norske kjøttforbruket, sa Reksnes og kom med følgende poeng:

  • Kjøttforbruket i Norge har ikke økt drastisk, vi spiser omtrent den samme mengden som for 10 år siden.
  • Av de 3 % dyrkbart areal i Norge er 2 % grasareal. Skal denne ressursen utnyttes må vi produsere kjøtt.
  • Årsaken til at folk velger bort kjøtt er sammensatt, men dessverre ikke alltid begrunnet med fakta om norsk kjøttproduksjon

Reknes presiserte at folk må få spise hva de vil, men på rett faktagrunnlag. Han eksemplifiserte at den norske forbrukeren preges av filmer og informasjon om skrekklandbruk i andre steder i verden og tror at det er slik i Norge også. Influencere med mange hundretusen følgere har også sterk påvirkningskraft, men ikke nødvendigvis på den måten som landbruket er best tjent med.

Forbrukerundersøkelser viser at folk har svært mangelfull kunnskap om det norske landbruket, blant annet viste en undersøkelse at over halvparten av de som ble spurt ikke hadde kunnskap om antibiotikabruken i norsk husdyrhold. Noen mente at bruken var for høy, noe som er utrolig all den tid vi er best i verden når det gjelder lavt antibiotikabruk.

Reksnes etterlyste en en bedre standard for informasjon. Vi må anerkjenne den emosjonelle forbruker sa han. Vi har ikke sjangs hvis vi ikke kobler det emosjonelle med det rasjonelle. Han ønsket åpenhet og at landbruket vises frem slik det er, uten å romantisere.

Matprat jobber kontinuerlig med å undersøke og forstå hvordan samfunnet og forbruker fungerer, sa han. Med sin nettside, reklamefilmer og youtubekanal når de halvparten av den norske befolkning med sitt budskap. Matprat har fokus på barn og unge sa Reksnes og viste en fersk youtubesnutt om bærekraft og klima spesielt rettet mot ungdom. Videoen blir tilgjengelig fra mandag 25. mars.
Nettsiden til Matprat finner du her.

Etter foredraget ble det åpnet for meningsutveksling fra salen.

Årets lokallag!

Gjerpen og Solum Bondelag kåres til årets lokallag i Telemark for en aktiv innsats i 2019. Vi gratulerer!

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Storfe

Klimaendringer og selvforsyning

De første som vil merke konsekvensene av et klima i endring er bøndene. Selv om et varmere klima kan skape en lengre vekstsesong i Norge, vil utfordringene knyttet til endringer i klima overskygge eventuelle nye muligheter.

Si din mening!

Nå er tida for å komme med innspill til årets jordbruksoppgjør. I Telemark arrangerer bondelaget tre regionmøter som er starten på studiearbeidet som lokallaga gjør i forkant av jordbruksforhandlingene. Disse møtene er åpent for alle.

Kurs for samarbeidende regnskapskontor

Regnskapskontor med samarbeidsavtale med Bondelaget blir en gang i året invitert til skattekurs. Her blir de oppdatert på endringer som er viktig for landbrukskundene. I Telemark var 75 deltagere samlet på Straand Hotel i Vrådal 28. – 29. november.

Tillitsvalgte samlet i Vrådal

Telemark Bondelag holdt sitt ledermøte 22. – 23. november med lokale tillitsvalgte og gjester, i alt 43 hadde tatt turen til Straand Hotel i Vrådal.

Lær mer om grovfôr!

Utnyttelse av norske gras- og grovfôrressurser er et viktig satsingsområde. Grovfôret er i fokus og det har blitt gjort mye erfaringsbasert forskning de siste åra. Konklusjonene er blant annet at bondens økonomi kan styrkes gjennom mer og bedre grovfôr. Bli med på fagdag om grovfôr 2. oktober.

Våre samarbeidspartnere