Salen begynner å fylle seg opp og folk benytter muligheten til å mingle.

Det er alltid spennende å arrangere slike møter og vi er glade for at så mange tok turen, ca 100 personer fylte salen. Tema for møtet var jordbruksmelding og stortingsvalg, og de politiske partienes prioriteringer i landbrukspolitikken. Til å innlede debatten hadde vi to gode talere som fikk opp temperaturen, om enn på hver sin måte. Nestleder i stortingets næringskomite, Morten Ørsal Johansen, og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Lars Petter Bartnes startet og tok for seg konsekvensene av den nye jordbruksmeldinga. Han lot det ikke være noen tvil om at forslagene fører til sentralisering og viste til tall fra det danske landbruket som har gått gjennom store strukturendringer det siste tiåret. Bartnes mente at frihet for bonden ikke er å fjerne gode ordninger som fungerer, frihet for bonden er å kunne investere uten at risikoen blir for stor. Han påpekte også at Regjeringen nå overkjører Stortingets mål med landbruket, som er: matsikkerhet, landbruk over hele landet, økte verdiskaping og et bærekraftig landbruk. Han spurte; «hva mister vi når kostnadseffektiv matproduksjon er det høyeste målet?»

Bartnes understreket at for han er det importvernet som er det viktigste virkemiddelet vi har og han uttrykte bekymring for at dette ikke er nevnt i jordbruksmeldingen. Tvert imot er regjeringens mål å åpne opp for at den norske forbrukeren skal få tilgang til mer importmat.

Bartnes påpekte at det i hovedtrekk står bra til med norsk landbruk nå, godt vær og lav rente har gitt bonden bedre inntekter og innen de rammebetingelsene som har vært til nå har investeringslysten vært stor. Det er derfor viktig å fortsette å utvikle treffsikre ordninger, dvs en målrettet landbrukspolitikk som sikrer levekår for både små og store bruk, i brattlendte bygder og på flatbygdene.

Morten Ørsal Johansen startet svært friskt med å rose jordbruksmeldingen, men var rask med å si at den vil endre seg i forhandlingene som pågår. Ørsal Johansen uttrykte seg sikkert om at norsk landbruk aldri vil bli et industrilandbruk og at Frp også ønsker landbruk i hele landet. Han trakk også frem at optimismen i næringa er stor og eksemplifiserte med stor investeringslyst, økt interesse for utdanning innen landbruket og økning i matproduksjonen. Det er viktig at vi ikke snakker landbruket ned sa han, og hentydet til at Bondelaget taler i negative ordlag.  Ørsal Johansen sa seg enig med Bondelaget om at matvarekjedene har for mye makt og brukte som eksempel at lam kun er tilgjengelig i butikk i sesong. Ellers i året er fryselagrene fulle av lam. Det går ikke an, sa han. Til Bartnes sin bekymring for lemping på importvernet sa han at Norge må tilpasse seg resten av verden og at han anså mulighetene for eksport av norske jordbruksprodukter som store.  Jeg er helt sikker på at norsk mat vil slå an utenfor Norge sa han.

Etter de to innlederne tok politikerne plass på podiet.  1. kandidatene til stortingsvalget for de ni største partiene i Telemark stilte til  paneldebatten. Stor honnør til representantene som stilte! Det ble en frisk debatt, med stort engasjement både blant paneldeltagerne og blant de fremmøtte. Alle partiene ønsker en større norsk matproduksjon, men det er stor uenighet om virkemidlene.

Fra venstre: Geir Arild Tønnesen (Venstre), Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Gry Anette Amundsen (Frp), Terje Lien Aasland (Ap), Emilie Schäffer (Høyre), Mona Nicolaysen (Mdg), Ådne Naper (Sv), Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag), Åslaug Sem Jacobsen (Sp), Tobias Lund (Rødt).

Krf og V var skjønt enige om at jordbruksmeldingen blir bra til slutt, underforstått etter at Krf og Venstre har forhandlet frem et nytt innhold. Senere i debatten sa Høyre at den gjeldende landbrukspolitikken har fungert bra takket være sunn fornuft fra Krf og Venstre. Kommentaren høstet latter og applaus fra salen. Høyre uttrykte ønske om å lytte til Bondelaget og at de ville fremforhandle gode ordninger for bonden.

Frp sa at de ser frem til sluttresultatet av jordbruksmeldingen. Videre påpekte og gjentok Frp ved å henvende seg ut til salen, at det er dere som er i næringa som bestemmer. Til dette hadde Bartnes følgende kommentar; hvis Frp mener at bøndene skal bestemme, så bør de være mer lydhøre til den organisasjonen som flertallet av norske bønder er medlemmer av, underforstått Norges Bondelag.

Ap formidlet at de ønsker å videreføre de bærebjelkene som den norske landbrukspolitikken har bestått av i lang tid, og som H og Frp nå prøver å bryte ned. Ap benyttet også muligheten til å fortelle forsamlingen at den enkleste måten å få en ny jordbrukspolitikk på er å stemme rett parti ved høstens valg.

Sp sa at Frps ønske om å slippe bonden fri høres ut som en vakker og poetisk handling, men at et slikt frislipp får uønskede konsekvenser for den norske bonden som mister den forutsigbarheten som markedsordningene gir. Hvorfor tulle til ordninger som fungerer spurte hun. Landbrukspolitikken som er ført de siste årene er ikke et resultat av Frp og Høyre, men ser ut slik den gjør takket være Venstre og Krf.

Rødt var enige med Sp og sa ; hvorfor finne opp kruttet på nytt? Landbruket går bra nå, men det er på tross av og ikke på grunn av, den sittende regjeringens politikk.

SV sa at det er mange politiske selvmotsigelser i jordbruksmeldinga og at den er optimistisk på vegne av de få.

Frp gjentok en gammel slager om at Sp sier nei til alt, hvorpå Sp svarte med en like god gammel slager om at vårt nei er et ja til noe bedre! Det likte forsamlingen og belønnet Sp med applaus.

Til slutt ble det åpnet for spørsmål fra salen.

 

Møtet er ett av flere arrangement i regi av Telemark Bondelag i forbindelse med det kommende valget. Landbruk og matproduksjon i Telemark bør bli et sentralt tema i årets valgkamp i Telemark!