Telemark Bondelag hadde to dagers årsmøte 17.-18. mars 2017 på Bø hotell. Møtedagene var preget av en allsidig og aktiv debatt om jordbrukspolitikken. Ikke minst sto jordbruksmeldinga sentralt i debatten. Regjeringas forslag til jordbruksmelding vil fjerne eller svekke mange av bærebjelkene i norsk jordbrukspolitikk. Nå pågår forhandlinger i Stortinget, og 23. mars skal Stortingets næringskomité legge fram sin innstilling.

Telemark Bondelag vedtok følgende resolusjon på årsmøtets dag 2:

Uttalelsene fra årsmøtet i Telemark Bondelag:

Behold geitemjølk i markedsordningen og kutt forslaget om oppkjøpsordning!

Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan fjerne mottaksplikten for geitemjølk samtidig som den slår fast at mottaksplikten er viktig for alle grasbaserte produksjoner. Jordbruksmeldinga slår fast at mottaksplikt er viktig for grasbaserte produksjoner for å opprettholde målet om landbruk over hele landet. Geitemjølkproduksjon er grasbasert. Beiting og bruk av utmark er en viktig del av drifta.

I regjeringens jordbruksmelding foreslås det tiltak som er helt uakseptable for geitenæringa. Politisk ideologi ser ut til å være viktigere enn å opprettholde geitemjølkproduksjon i fjellbygdene, på Vestlandet og i Nord-Norge. Regjeringa vil avvikle mottaksplikten på geitemjølk, og gjennomføre en oppkjøpsordning av geitemjølkkvoter. Alternativet til mottaksplikt vil være at bonden blir henvist til kontraktproduksjon. Det gir større usikkerhet for geitebonden, noe som vil dempe viljen til å satse i denne produksjonen. Målet for oppkjøpsordningen er at en femtedel av produksjonen avvikles. Det tilsvarer leveransen fra 60-80 geitemjølkprodusenter. Det er svært alvorlig for en liten næring som består av 287 produsenter i dag.

Kombinasjonen av kontraktproduksjon og oppkjøpsordning vil føre til at geitemjølkprodusentene med lengst veg til meieri, vil presses ut av næringa. Det vil ha negative konsekvenser for verdiskaping, sysselsetting og kulturlandskap i de områder som berøres.

Det er satt inn enorme ressurser i norsk geitehold i forbindelse med prosjektet «Friskere geiter». Staten, Tine og geitemjølkprodusentene har anslagsvis investert 900 millioner kroner i næringa over en tiårs-periode. Resultatet er geiter med helsestatus i verdenstoppen, mange nyrenoverte driftsbygninger og nytt teknologisk utstyr for mjølking og fôring. Geitemjølkprodusentene har satt sin lit til at Tine, matvarebransjen og politikerne har ønsket en slik offensiv satsing på geita. Tine har nylig vedtatt strategi for produktutvikling og salg av geitemjølkprodukt. Lønnsomheten for geitemjølk er økende og andelen som er anvendt til fôr er historisk lav i 2016. Overskuddet av geitemjølk er ikke større enn at det bør kunne reguleres med forholdstall på kvoter.

Telemark Bondelag har tro på at geitemjølka er på vei opp og fram. Forhåpentligvis er en på et bunnivå i antall produsenter. Geita er en unik bidragsyter til velstelte kulturlandskap, bruk av utmark og bratt terreng. Geitoster bidrar til et bredt utvalg av produkter fra norsk landbruk i butikkene. Færre geiter fører til at kulturlandskapet som mange turister kommer hit for å se vil gro igjen. Regjeringens forslag må stoppes. Sats på utvikling og ikke avvikling av norsk geitehold, behold markedsordningen og dagens produsentstruktur!

Les den flotte reportasjen om Hege Gonsholt og geitene i Klassekampen 18. mars 2017

 

JA til landbruk og matproduksjon i hele Telemark!

Telemark Bondelag står samlet mot regjeringens forslag til ny jordbruksmelding. Vi mener Stortinget må videreføre matsikkerhet, et mangfoldig og levedyktig landbruk over hele landet der alt areal er i bruk, økt verdiskaping og økonomisk bærekraft som overordna mål for landbruket. Vi trenger en politikk som sikrer reell økt selvforsyning, og gode vilkår for å drive matproduksjon på et mangfold av gardsbruk over hele landet. Forslaget til jordbruksmelding er ikke svaret på framtidas utfordringer!

Telemark har om lag 1.400 garder i drift i dag. Det produseres kumjølk i de fleste kommuner, geitemjølk i Vest-Telemark, smågris og svinekjøtt i midtre og nedre deler av fylket, og egg, lam og storfekjøtt i hele fylket. Det dyrkes korn, gras og et bredt utvalg av bær og grønnsaker. Midt-Telemark har stor produksjon av frukt. I tillegg finner vi pelsdyroppdrettere, gardsbruk som har hest som næring, driver grønn omsorg med mer. Samlet bidrar dette til et mangfold av produksjoner på store og små gardsbruk i hele fylket, mange arbeidsplasser både sentralt og i distriktene og stor verdiskaping. Telemark har også flere bedrifter som videreforedler landbruksprodukter.

Regjeringens forslag til ny jordbruksmelding skal behandles i Stortinget 28.mars. Jordbruksmeldinga inneholder flere forslag til «forenkling og effektivisering». I praksis vil det gi mindre målretta ordninger som skal ivareta ulike driftsvilkår, produksjoner og distrikt. Små og mellomstore gardsbruk i distriktene blir tapere. På sikt vil de foreslåtte tiltakene i jordbruksmeldingen føre til en sentralisering av matproduksjonen til de beste jordbruksområdene og store bruk. Regjeringen ønsker og å endre flere av dagens markedsordninger. Dette er ordninger som sikrer bonden forutsigbarhet og avsetning på produktene, samtidig som forbrukerne sikres jevn og stabil tilgang på matvarer uansett hvor i landet man bor.