Her har vi oppsumert hovedpunktene i jordbrukets krav.

Jordbrukets hovedprioriteringer

  • Styrke grøntproduksjonen
  • Styrke kornproduksjonen
  • Utnytte gras- og beiteressursene i distriktene
  • Styrke mangfoldet gjennom å prioritere små og mellomstore bruk

Korn og kraftfôr

  • Øke kornprisene med 17 øre for matkorn og 15 øre for fôrkorn
  • Øke arealtilskudd til korn med i alt 98 mill kroner. Mest økning for de første 400 dekarene. Ingen økning for arealer over 800 dekar.
  • Innføre et ekstra arealtilskudd på 100 kr pr daa for erter, oljevekster og åkerbønner. 
  • Øke kulturlandskapstilskuddet med 15 kr pr daa
  • Benytte prisnedskrivingstilskuddet for å skrive ned kostnadene på råvarene til kraftfôr. Forventa økning i råvarene til kraftfôr er i snitt 1 øre pr kg.
  • Øke matkorntilskuddet
  • Øke frakttilskudd til kraftfôr med 20 mill kr

Frukt, bær og grønnsaker

  • Prisene forventes å øke med 3,5 prosent
  • Styrke distriktstilskudd frukt, bær og grønnsaker med 14,6 mill kroner. Fastsette kvantumstak på 100 000 kg på distriktstilskudd frukt, 150 000 kg for bær.
  • Øke arealtilskuddene for frukt, bær og grønnsaker for inntil 400 dekar grønnsaker, 100 dekar frukt og 200 dekar bær
  • Tilskudd til fruktlager økes med 1 mill kr

Potet

  • Øke målprisen for potet med 25 øre pr kg
  • Heve arealtilskuddet med 222 kr for de første 10 daa med potet og 200 kr for areal over 10 daa. Styrke arealtilskudd til potet med totalt 23,5 mill kroner.
  • Øke distriktstilskudd til settepoteter med 10 øre pr kg i Nord-Norge
  • Øke prisnedskriving til potetsprit med 2 mill kr

Innovasjon- og vekstprogram i grøntnæringa

Jordbruket foreslår å etablere et 5-årig innovasjon og vekstprogram for grøntproduksjon. Det settes av 150 millioner kroner. Programmet omfatter hele verdikjeden: BAMA, Gartnerhallen, Hoff, Nordgrønt, Gartnerforbundet, Landbruksrådgivinga, NIBIO, Matmerk, Produsentforeningen 1909, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag

Programmet består av følgende hoveddeler:

  • Basisinvesteringer- til investeringer, nyplantinger, arrondering mm
  • Innovasjon og ny teknologi- utvikling av teknologi, piloter og utprøving.
  • Klima og energi- støtte til energieffektive bygg og installasjoner
  • Sortsutvikling og rådgiving- styrka rådgiving i grøntsektoren og økte bevilgninger til sortsutvikling.
  • Produkt- og markedsutvikling- utvikling av nye salgskanaler og markedsføringstiltak.
  • Vekst og rekruttering i hele landet- økt rekruttering i grøntsektoren.

Melk

  • Øke målprisen med 3 øre pr liter
  • Styrke driftstilskuddet, med 131,4 mill kr, mest for bruk i sone 5-7
  • Pyramidetilskuddet forsterkes og utvides til å omfatte ammeku (samlet kutall))
  • Beitetilskudda og innmarksbeitefaktoren forsterkes
  • Øke husdyrtilskuddet med 1219 kr på ku for inntil 30 kyr
  • Øke grunntilskuddet til geitemelk med 20 øre/liter

Det foreslås endringer i kvoteordningen for melk for å øke andelen som eier egen kvote:

  • Ved bortdisponering av kvote, stilles det krav om salg til Staten av samme andel som de som selger kvota, altså 20%.
  • Sidestille kvotesalg og bortdisponering av kvote skattemessig.
  • Forby at man leier ut melkekvoter samtidig som man leier inn melkekvoter, for å hindre spekulasjon og prisdriving.

Storfekjøtt

  • Ammeku inkluderes i tilskudd til små og mellomstore melkebruk med ku (pyramidetilskuddet)
  • Å heve satsen for klasse O med 1,50 kr pr kg og justere ned satsen for O+ med 1,00 kr pr kg
  • Øke satsen for driftstilskudd i sone 5-7. Økningen utgjør 268 kr pr dyr for inntil 40 mordyr.
  • Innføre et husdyrtilskudd til kastrater på 830 kr pr dyr.
  • Øke satsen til utmarksbeite med 222 kr pr dyr og det generelle beitetilskuddet med 50 kr pr dyr.
  • Det skal ikke gis investeringsstøtte (Innovasjon Norge) til driftsbygninger som gir økt produksjon av storfekjøtt

Sau og lam

Markedssituasjonen for sau er fortsatt utfordrende. Det foreslås å redusere husdyrtilskuddet til sau noe (totalt 40 mill). Samtidig økes satsen for utmarksbeite (totalt ca 80 mill) og øke faktoren for innmarksbeite fra 0,6 til 0,7.

Svin, kylling og egg

  • Benytte prisnedskrivingstilskuddet for å skrive ned kostnadene på råvarene til kraftfôr. Forventa økning i råvarene til kraftfôr er i snitt 1 øre pr kg
  • Videreføre målprisen på gris
  • Utrede fraktordning på kylling

Velferdsordninger

  • Dagsatsen for avløsning ved sykdom og fødsel økes med 200 kr.
  • Øke satsene for avløsning ved ferie og fritid med 7,8 %
  • Øke tilskuddet til landbruksvikar med 10 000 kr.
  • Øke ytelsen for tidligpensjon

Struktur

I år legges det mer vekt på struktur (styrke små og mellomstore bruk) enn på disktrikt. Mer til de små vil likevel ha en positiv effekt i disktriktene der det er flest små bruk. Noen forslag som styrker små og mellomstore bruk:

  • Styrke jordbruksfradraget gjennom en heving av grensen for 100 % fradrag til fra 63.500 kroner til 100.000 kroner. Forslaget vil styrke inntektsmulighetene på små og mellomstore bruk.
  • Nytt intervall på 1-10 dekar for arealtilskuddene for grønnsaker, frukt, bær og poteter med høyere satser.
  • Innføre tak på husdyrtilskudd, distriktstilskuddet til frukt og bær og arealtilskuddene til frukt, bær og grønnsaker.
  • Trappetrinn på arealtilskudd korn
  • Økt husdyrtilskudd på de første melkekuene
  • Styrke og utvide pyramidetilskuddet til også å gjelde ammeku

Inntektsmuligheter

Det forhandles om rammebetingelser og inntektsmuligheter. Bonden er selvstendig næringsdrivende og ansvarlig for eget driftsresultat. Årets krav vil gi rammebetingelser til en gjennomsnittlig inntektsmulighet på kr 31 000 pr årsverk. Av figuren over ser vi at det har vært negativ utvikling fra 2018 til 2019, og at kravet vil kunne gi en liten oppgang i forhold til 2018.

Her kan du laste ned vedlegg med utslag på referansebruk og fordelingsskjema

Her kan du laste ned hele Jordbrukets krav (111sider)