Noen ugras er verre enn andre, og der har vi hønsehirse. Den har tatt av de senere åra som følge av varmere klima. Bøndene i Vestfold har fått erfare hvordan ugraset kan gå fra beskjedne mengder til å bli et stort problem. Nå er hønsehirse på full fart her i Telemark også.

På informasjonsmøte som ble holdt i Solum den 25. april fikk de som møtte høre om hønshirsas opprinnelse, hvordan den kom til  Norge, dens biologi og ikke minst: hvordan kan den bekjempes.

Se infofolder om hønsehirse.


Foredagsholderne f.v.: Bonde Per Martin Lea og John Ingar Øverland fra NLR Viken med et eksemplar av hønsehirse, godt pakket inn i plast.

John Ingar Øverland fra NLR Viken har god kunnskap og kjennskap til hønsehirse. Har har jobbet i mange år med å få bøndene i Vestfold til å ta ugraset på alvor og bekjempe så tidlig som mulig. Det beste forebyggende tiltaket er god agronomi sa han. God og dekkende vekst på kulturplantene hemmer både spiring og vekst av hønsehirse. I tillegg til god jordstruktur, kalking, drenering, friskt såfrø og gode forgrøder.  Utover det må det også til en effektiv mekanisk og kjemisk bekjemping.

Noen fallgruver er det også, blant annet er pussing et dårlig tiltak sa Øverland. Hønsehirsa lar seg ikke stoppe av det, den kommer opp igjen, dog ikke med samme høyde men med massevis av spiredyktige frø. Videre anbefaler Øverland å hoppe over høstpløyinga på utsatte steder. Da blir førene konservert i jorda og får optimale forhold.  Han anbefaler å la frø ligge i overflaten urørt, da vil soppsykdommer, insekter m.m. drepe mye frø.

Spredning av hønsehirse fra areal til areral må unngås sa Øverland. Et viktig forebyggende tiltak er rengjøring av maskiner. Spesielt er dette aktuelt ved bytte/leie av jord og leiekjøring. Gå i åkeren! sa han, ta med naboen og gå sammen for å lete etter hønsehirse.

Bonde Per Martin Lea vet godt hvordan hønsehirsa kan spre seg og han har ikke turt å regne på hvor mye ugraset har kostet av ekstra kostnader. Lea har satt igang flere tiltak på sin eiendom og på jorda han leier. Mange innser ikke problemet før det har gått for langt sa han. Lea oppdaget hønsehirsa første gang i 2011 og i 2015 tok den helt av. Problemareal legger han i frøeng. Han er med på et forsøksprosjket i samarbeid med NLR Viken om å sanere hønsehirsa med vekstskifte.

Lea understreket også hvor viktig det er med rengjøring av maskiner. Planlegging er også en viktig faktor. Ta de verste arealene til sist, selv om det kan være litt tungvint.

Noen blemmer hadde han gått på, som blant annet å komme litt for nær kantene med glysofat. Ikke gjør det! sa Lea. Dersom et område sprøytes med glysofat og som ikke skal sås til etterpå blir liggende åpent, vil hønsehirsa få optimale forhold.  Ikke glem kantene sa han, men bruk rett bekjemping.

Lea var også opptatt av å ta kontakt med naboer som eier/driver omkringliggende areal. Ser du at naboen har hønsehirse, så ta en prat med vedkommende. Vær med på å spre budskapet.


Tusen takk til både Per Martin Lea og John Ingar Øverland!