Inviterer til åpent temamøte om forbrukerholdninger

Den 13. mai arrangerer Bondelaget Norges største Åpen Gård - på Facebook. Bli med når bønder over hele landet åpner fjøsdøra og viser fram hverdagen i gårdsdrifta og hvor maten vår kommer fram!

I går fikk jordbruket overlevert tilbudet fra Staten i årets forhandlinger av forhandlingsleder Leif Forsell. Tilbudet har en ramme på 1 mrd, der 641 millioner tas over budsjett. Dette vil gi mulighet til en inntektsvekst på kr 16 400 pr årsverk. Andre grupper som er venta en lønnsøkning på kr 20 000. Jordbruket krever kronemessig lik utvikling som andre grupper pluss kr 11 000 pr årsverk til reduksjon av inntektsgap, noe som gir en ramme i kravet på 1920 mill. Vi har samlet noen tall fra tilbudet på ulike produksjonen.

Tilbudet svarer dårlig på de utfordringene landbruket og norsk matproduksjon står overfor. Kravet fra landbruket innebar et økonomisk løft for frukt, grønt og kornbønder, samt en klar styrking av mindre og mellomstore gardsbruk. Det er skuffende at ikke statsråd Bollestad og regjeringen følger opp på dette, sier leder i Telemark Bondelag, Aslak Snarteland.

Jordbruket har lagt fram sitt krav og dermed er årets jordbruksforhandlinger offisielt i gang! Hva vil Bondelaget og Småbrukarlaget satse på i år, kan bonden vente inntektsvekst og vil staten komme oss i møte? Anders Huus, seniorrådgiver i Bondelaget er på plass i studio.

Årets krav har en såkalt ramme på 1920 millioner kroner. Økte budsjettmidler utgjør 1360 mill, økte målpriser 249 mill mens resten er ledige midler og virkning av jordbruksfradrag. Andre grupper er ventet en inntektsøkning på kr 20 000, mens landbruket krever økt inntektsmulighet på 31 000. Dette er i tråd med formuleringene i regjeringsplattformen om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

Kravet som jordbruket har levert ved årets jordbruksforhandlinger er et moderat krav, godt tilpasset utfordringene og mulighetene for landbruket i Telemark, og i tråd med de prioriteringer Telemark Bondelag gav ved innspill til årets jordbruks forhandlinger, - sier leder i Telemark Bondelag, Aslak Snarteland.

Det ble delt mye god og nyttig informasjon på møtet om hønsehirse i går, 25. april. De som møtte fikk noen verktøy med seg i kofferten for å kunne bekjempe ugraset som ses på som det tredje verste i verden.

Det er behov for å styrke kunnskapen om jord og agronomi. En slik styrking må skje ved at det utdannes flere med høy reell kunnskap, om jord og jordkultur. Effektene av en slik styrking vil være økt selvforsyning og lavere utslipp av skadelige klimagasser.

Konsesjonsloven skal sørge for at samfunnets langsiktige behov blir ivaretatt, og tar hensyn til det beste for miljø, bosetting, allmenne naturverninteresser, utbygging og framtidige generasjoners behov. Vern av jordbruksarealene ivaretas gjennom jordloven.

Felles for norske landbruksprodukter er at de er produsert med liten bruk av plantevernmidler og liten bruk av medisiner i husdyrholdet. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder lavt forbruk av antibiotika til husdyr. Det gjør at det er trygt å spise norsk mat.

Hønsehirse er i rask spredning og finnes nå mange steder i Sør-Norge, deriblant Telemark. Den er vanskelig å bekjempe, men det finnes viktige tiltak som må settes i gang på rett tid. Telemark Bondelag og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark inviterer til informasjonsmøte om hønsehirse.

Fylkesleder Aslak Snarteland la vekt på bedre økonomi for kornbonden og stimulere til mer grasproduksjon i fjellbygdene i sitt innlegg til representantskapet i dag.