Henrik Kjeldsen til venstre og sykehusprest Terje Talseth Gundersen engasjerte og rørte de fremmøtte.

Sykehusprest Terje Talseth Gundersen åpnet temaforedraget og får forsamlingen i god lune med blant annet historie fa Ludvik og Solan Gundersen. Så dreide foredraget over i alvor, Talseth Gundersen påpeker at bondeyrket kan være krevende. Gjennomsnittlig nettolønn er lavere enn industrilønn, samtidig er gjeldsbyrden ofte høy for mange bønder. Han stilte spørsmålet; har bonden høy eller lav status i Norge.  

Bekymring om økonomi og lange arbeidsdager, ofte alene - kan være indikatorer til stress. Stress er årsak til mange flere sykdommer enn vi aner. Situasjonen til bønder i seg selv kan være stressfremkallende.

Vi har redskaper til å tåle en del vi mennesker, men vi må kjenne etter sa Talseth Gundersen og listet opp noen faresignaler.

  • Søvnvansker
  • Varig nedstemt/trist – manglende humor
  • Manglende framtidstro
  • Mer oppfarende/irritert
  • Takler andre problem dårligere
  • Økende alkoholforbruk
  • Manglende energi/tiltakslyst – livsgnist
  • Isolasjon
  • Selvmordstanker

Talseth Gundersen hadde oppskriften på hvordan man blir utbrent, som å jobbe til du stuper, ikke ta kroppens signaler på alvor, ikke fortell det til noen hvis du sliter. Dyrke bekymringer og ikke ta mentale pauser.

Han sa videre at følelser er livshjelp, følelser er medisin. Å våge å kjenne på følelsene og sette ord på dem, dele tankene og følelsene med andre beskriver han som svært viktig.  

Vi tenker ca 50.000 tanker i døgnet. Hvis 45.000 av dem er negative, hvordan ser livet ut da, spør Talseth Gundersen og listet opp følgende tiltakspunkter: Ta signaler på alvor, snakk med noen, oppsøk gjerne samtalegrupper, trim og gå til fastlegen.

Henrik Kjeldsen overtok talerstolen og holdt et følelsesladet foredrag der han delte sine personlige erfaringer fra da hans far ble syk og de alvorlige konsekvensene det fikk for familien.

Før jul var det mange avisoppslag om dyretragedier og i den forbindelse dukker det opp mange kommentarer på sosiale medier. Kjeldsen kjenner på at mange ikke har forståelse for de psykiske lidelsene som kan ligge bak dyretragediene og etterlyser en forståelse blant folk om hva som kan ligge bak en slik tragedie.

Det er ingen lov som sier at vi bønder ikke kan bli rammet av psykiske lidelser, da må vi finne løsninger som gjør at vi kan forhindre at slike ting skjer, sa han.  Vi bønder er ikke flinke nok til å støtte hverandre eller til å ta inn over oss at det kan skje meg.

Kjeldsen mener at slike situasjoner utvikler seg over tid, små og store belastninger over langt tid som blir tunge å bære. Tanker som at man ikke har råd til å bli syk og at vi ikke ønsker å vise svake sider. Vi begynner å dekke over og så baller det på seg.

Henrik forteller om sin far og beskriver han som en person som satte alle andre først, både dyr og mennesker. Alltid positiv og engasjert og med stor ansvarsfølelse. Han elsket å være bonde og var stolt av yrket sitt. Faren var et ja-menneske, men pratet ikke om det som ikke var greit.

Over lang tid så sleit nederlagene som ikke ble snakket om på, forteller Kjeldsen. Etter hvert merket familien at faren forandret seg, stressnivået var høyt og han var ikke alltid helt tilstede. Han fikk prolaps. Etterhvert gikk det over i likegyldighet, han følte seg unyttig, vondt for å tilpasse seg å gå sykmeldt, tankekaos og følelse av skam. Men han ville ikke prate og uansett hva familien gjorde så hjalp det ikke, han så svart på ting erindrer Kjeldsen.

Familien til Kjeldsen fikk etter hvert faren inn i et behandlingsopplegg. Men flere uheldige glipper gjorde at ting tok tid, ble glemt og utsatt. Praktiske ting vedrørende økonomi kom ikke i orden til rett tid. Noe som var en ekstrabelastning for faren.

Faren utviklet atypisk atferd, mistet evnen til å gjøre enkle ting.  Han visste ikke lenger hvordan tilhengeren skulle kobles på traktoren. - Uvirkelig at en mann med klisterhjerne skulle bli så handlingslammet sa Kjeldsen.

I papirene fra sykehuset stod det at faren ikke var suicidal.

20. mai fant Kjeldsen og hans søster faren sin død i redskapshuset.

- Sykdommen tok livet av faren min, han ønsket å bli frisk, han var desperat etter å få fred fra tankekaos og vrangforestillinger fortalte Kjeldsen.

Han forteller videre at farens død var et sjokk for familien og bygda. Mange har sagt til oss, skjer det med han kan det skje med alle. Familien opplevde en enorm støtte fra familie, venner og bønder. Kjeldsen gikk rett i våronnmodus, nedturene kom etterpå. Det har gitt meg en stor respekt for de som sliter med psyken sa Kjeldsen.

Vi mennesker trenger å bli sett, sier Kjeldsen. Han forteller at det var faren som alltid ga han positive tilbakemeldinger. Etter farens død ble det stille, et tomrom oppstod. Ingen så lenger den jobben jeg gjorde sa Kjeldsen. Han fikk problemer med å sove og kjente på angst. Han fikk det vanskelig med å glede seg over ting og så det negative i alt. Han skjønte at sånn her kan jeg ikke ha det, men poengterte at det er ikke bare å tenke positivt.  

Kjeldsen lærte seg å tvinge seg selv til å skifte fokus, lure hodet til å ta pause fra tankene og fokusere på noen annet. Han forteller at han nå setter mer pris på hva som betyr noe og at han har blitt bedre på å si nei til det som blir stress.

Kjeldsen har flere bein å stå på og tilbyr blant annet tjenester som trefelling. - Du blir minnet på at livet er verdt å leve når du henger 20 meter opp i et tre avsluttet Kjeldsen med et smil.

 

Etter foredragene ble det åpnet for meningsutveksling fra salen.

 

Telemark Bondelag retter en stor takk til foredragsholderne, spesielt til Henrik for at han delte sin historie om et vanskelig men viktig tema.