Ryddedagen ble en suksess

40-50 personer møtte opp i Årnesbukta og 20 personer deltok i ryddingen i Bråfjorden, deriblant Hans Kortner Ryen og Audun Grane fra Saude og Nes Bondelag. Etter drøye tre timer kunne de konstatere at en slik dag ikke bare er nyttig, men helt nødvendig. Mengdene med plast og søppel tar ikke slutt og kan virke uendlig, sa Ryen. Opprydning må til samtidig som folks bevissthet rundt kasting av søppel må endres. Ryen mente utifra det han kunne se denne dagen at var mange kilder til plasten og avfallet i Bråfjorden. I tillegg til at noe av avfallet var ulovlig dumping, så vi typisk "ut av bilvinduet" søppel som drikkebokser, flasker og matemballasje.


Foruten plast i mange varianter fant vi en del bildekk og bilbatterier. Bildekk er en stor kilde til mikroplast i havet. 

Mesteparten av søppla som vi fant i og ved vannkanten så ut til å ha kommet med vannet. Plastdunker og anna småplast kunne vi finne der. Vi fant lite plast fra landbruket, men landbruksplast er en av flere kilder til plast i naturen, og her må landbruket være med å ta ansvar. Eksempel er rundballeplast som kan havne i vassdragene ved flom som hele rundballer og som biter etter som vinden river og sliter i plasten.


Hans Kortner Ryen og Audun Grane fra Saude og Nes Bondelag hentet opp mengder med plast og annet avfall fra den bratte skråningen ved rasteplassen i Bråfjorden. 

Anita Kirkevold er prosjektleder for vannområde Midtre Telemark. Hun så seg veldig godt fornøyd med dagen med full container ved Bråfjorden. Ved Årnesbukta holdt det ikke med en container, her måtte det til flere hengerlass i tillegg. Tallene fra avfallselskapet bekreftet at lørdagens fangst var stor, hele 2000 kg ble samlet inn totalt fra de to plassene. Kirkevold roser de som tok turen for å rydde og sier at det ble gjort en kjempeinnsats. 

Hvorfor kommer plasten ut i naturen?

I Norge sorterer vi søpla vår, kan det være noe problem her da? Dessverre ja. Vi kaster plast i do og i vasken. Vattpinner, engangslinser og småsøppel blir med ned i rørene og fanges ikke alltid opp i renseanleggene. Ved stor vannføring, som det blir mer og mer av, så havner det vi har kastet i do rett ut i vassdragene våre.
Sterk vind, som det også blir mer av kan føre alt fra små plastbiter til hagemøbler ut i naturen. Videre kan det ikke være noen tvil dersom man tar en titt i grøftene rundt omkring i Norges land; det kastes store mengder søppel fra biler. 

I følge «Rene vannveier» er det en stor fordel å rydde plast og annet avfall i vassdragene i innlandet før det når havet. Da kan man plukke større deler av plast før den blir revet opp til små biter på sin ferd til havet. Det er også slik at over 80 % av avfallet som havner i havet kommer fra landbaserte kilder. Alle som rydder langs kysten på strender, øyer, havbunnen mm eller i innlandet langs vassdrag, innsjøer, stier mm bidrar derfor i kampen mot marin forsøpling. 
 

Du kan bidra!

Hold Norge Rent sin neste aksjon er strandryddeuken 30.04 – 06.05. Gå inn på nettsiden til Hold Norge Rent og velg "bli med på en ryddeaksjon". I kartet kan du se om det er opprettet ryddeaksjon i ditt område.
Prosjekt «Rene Vannveier» har planer om ny aksjonsdag i Midt-Telemark i august, så følg med!