Her kan du lese hele innlegget:

Vi produserer storfekjøtt av ypperste klasse i Norge, basert på norske beiteressurser og med verdens beste dyrehelse. Likevel ser vi at importert kjøtt, utover WTO kvota, ødelegger den muligheten vi har for å være selvforsynt med norsk storfekjøtt.

Deler av året hoper det seg opp på lagrene og vi bønder må betale økt omsetningsavgift til innfrysning og avbøte med kalveslakting så fort det er overproduksjon. Når dette lageret så er borte, har vi plutselig UNDERDEKNING og da åpnes det opp for import. En import som er større enn de 9000 tonn kvote avtalt i WTO.

Juli og august er måneder det ikke er nok norsk storfekjøtt og det importeres storfekjøtt tollfritt inn til landet.

Problemet er at markedsregulator ikke får greie på hvor mye de andre aktørene har importert i den perioden det er nedsatt toll før det har gått lang tid. Grunnen til at markedsregulator ikke får opplyst dette er at det har med konkurransesituasjon å gjøre.

Men dette medfører at det er vanskelig å vite når en skal stenge for import, og en aner heller ikke hvor mye aktørene har på lager.

Har de mye på lager, kjøper de ikke kjøtt fra Nortura utover høsten når slaktetoppen kommer i oktober. Etter telledatoen og etter at dyra har blitt hentet fra beite.

Dette medfører at norsk førsteklasses kjøtt må fryses inn, og økt omsetningsavgift belastes bonden.

Jeg mener det er grunn til å hevde at markedsreguleringen på storfekjøtt ikke fungerer godt nok i dag.

Det er veldig frustrerende, og jeg håper dette er noe Norges Bondelag i større grad kan ta tak i. Markedsregulator har behov flere og bedre verktøy i verktøykassa.

Jeg innrømmer at produksjons- og markedsregulering av landbruksprodukter er krevende, ikke minst fordi ledetidene i de fleste produksjonene er lange. Det er derfor bra at et  flertall i forbindelse med behandlingen av stortingsmelding nr. 11 ønsker en utredning av nye virkemidler for produksjonsregulering for ulike produksjoner innen 1. april neste år, og at utredningsarbeidet skal skje i tett samarbeid med faglaga.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at Norges Bondelag fortsetter å jobbe for en overgang fra kronetoll til prosenttoll på blant annet storfekjøtt. Jeg mener enkelte politiske partier undervurderer verdien av et sterkt tollvern. Dette handler om vi skal ha produksjon av mat i Norge, eller om den skal skje utenfor landets grenser. Prisen på mat må speile hva det koster å lage maten. Som bonde må jeg kunne tjene penger på det jeg driver med. Hvis ikke, stopper produksjonen. Det er ikke et spørsmål om den gjør det, men om når!

Takk for oppmerksomheten!