Særnorsk rett

Odelscampen ble arrangert for tredje gang og "Seniorcampen" ble arrangert for første gang. Det er så artig å oppleve at en ung deltager fra forrige Odelscamp reklamerer for og drar med seg resten av familien til dette arrangementet fordi han har lært at det er så viktig å snakke sammen. Det var et godt råd som rådgiver i eierskifte i landbruket, Hilde Haugdahl Humstad, ga på forrige Odelscamp. Nå var hun tilbake for tredje gang for å gi en kort innføring og smakebit på odelsloven, odelsrett og eierskifte i landbruket. Det ble en hektisk lørdags formiddag men to vitebegjærlige "leire". Odelsretten ble første gang nevnt i et skaldekvad i vikingetida. Den har vært med i lovbøker opp gjennom tidene og i 1821 ble Lov om  Odelsrett og Åseterett (Odelsloven)innført for all eiendom på landet, men ikke i byene og Finnmark. Denne er endret noe over tid, nå sist i 2014 der det ble innskrenket hvem som har odelsrett. I 2009 ble begge kjønn likestilt uansett når de er født.

Med seg hjem fikk deltagerne mange nyttige råd for hvordan eierskiftet kan gjennomføres, og det viktigste rådet ER å snakke sammen. Start nå. Det andre viktige rådet Hilde Humstad ga er å søke råd i gjennomføringen av eiendomsoverdragelsen.

Hilde er takstmann og rådgiver bl.a innen eiendomsoverdragelser i landbruket

Verdens viktigste yrke!

Fredag varmet vi opp med "Matproduksjon - verdens viktigste yrke" og "Livet som bonde". Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Kari Åker, er krystallklar for framtida når det gjelder mat: Mat må vi ha uansett. Det blir flere folk på jorda og vi må ta vare på den ressursen matjorda er.

 

Lidenskap og planer

Trond Hodne er gårdbrukeren som bor "midt i sentrum". Har var tidlig ute med å signalisere at han skulle bli bonde, og etterhvert så fikk han det. Som nummer fire i en søskenflokk på seks fikk han overta bureisergården fra 1951 som faren bygde opp. Trond er opptatt av at det er viktig å ha en plan og gjerne også noen reserveplaner hvis plan A ikke går som planlagt. Når det gjelder å ta over en gård så rådet han forsamlingen til også å ha en god plan for overdragelsen. Det er viktig, og like så viktig er det at det å ta over en gård skal være basert på at det har du "frøktele løst te". Han rådet også "seniorene" til å se deres hovedjobb i å "backe opp" de som tar over gården, mens "juniorene" godt kan være flinke til å be seniorene om råd. Trond er også opptatt av at en skal dyrke sin lidenskap. Det vil si finne det en syns er ekstra spennende med gårdsdrifta og dyrke det litt ekstra. For hans del dreier det seg om avl på melkekyr.

Odelsveitja i Vollan

Odelsjenta Grete Beate Sunnset fra Hølonda ga oss innblikk i sine tanker rundt det å ha odel til en gård. Grete Beate har fått være med i gårdsarbeidet siden hun var lita, fått prøve først før brødrene sånt som traktorkjøring og fjøs, hun har fått ha ansvar ved veterinærbesøk og mestringsfølelsen det har gitt har skapt hennes interesse for gården og drifta der. Nå går hun på Øya vgs og planlegger videre utdanning innen husdyrfaget. Valgene hun gjør er hennes. Det som er med og påvirker valget hennes er interesser, lidenskap, livsstil, partner, fordommer og politikk.

Grete Beate trakk fram at det påvirker valget negativt at det er fordommer som kan skape til om det er rett valg. Mens på den positive siden trekker hun fram at dette er en mulighet du har, du har en lov på din side som gir deg muligheten, du har kompetanse i ryggen gjennom kunnskapen til generasjonene før deg og du har erfaringer med deg helt fra du er liten. Så Grete Beate vil møte fordommene og da er det viktig å stå for det en tror på og vil!

 

 

Unge bønder og valgene de måtte ta

Solveig Løwø Kvam og Erik Kvam er et ungt gårdbrukerpar som driver heimgården til Erik på Stamnan i Rennebu. De er nå gift, fordi det var et godt råd de fikk under overdragelsesprosessen, men selvfølgelig ikke bare derfor. De har lille, søte, blide Ingrid på 9 mnd som har fått lekegrind i fjøset. Erik gikk på Øya vgs og det gjorde også Solveig, så det var der de traff hverandre. Erik fortsatt på Blæstad og fikk jobb i DeLaval som han fortsatt har. Solveig sin far ønsket hjelp på gården som Solveig hadde odel til. Der var Solveig "fjøssjefen" mens faren var "plantesjefen". Solveig tok voksenagronomen og fortsatte med en bacherlor i husdyrfag på Nord Universitet på Steinkjer.

Etterhvert kom tida da de ville gjøre et valg - vi har begge odel, hva gjør vi nå? Mye ble lagt på vektskåla. Erik var enebarn, Solveig har en yngre bror. Det at Eriks foreldre bygget om til løsdrift ble et tungt lodd på vekta i tillegg til mange andre ting. Valget ble tatt. Erik og Solveig anbefaler at en bruker tid og penger på hjelpt og råd i eiendomsoverdragelsen, og selv brukte de Jon Rannem og hans "smørbrødliste" over ting de måtte fikse og huske i eiendomsoverdragelsen. De to ga oss også et gripende og godt innblikk i hverdagen på gården, både det som har gått bra, tabber som kan skje og hvordan de har løst det med å være to generasjoner på gården.

"Barnearbeid og tvangsekteskap"

Smarte trekk og lure feller ved å være flere generasjoner på gården, var oppdraget Karin Hovde fra KUN fikk til seniorcampen. Kompetansesenteret KUN jobber med likestilling og inkludering i Norge og internasjonalt. Karin Hovde har forsket på par i landbruket i tillegg til egne levde erfaringer fra å bo på gård. Det er viktig å komme på at det har skjedd en utvikling i landbruket siden en selv overtok. Det er også viktig å verdsette alles bidrag til gården. Det er faktisk mye arbeid med husarbeid på en gård, og det gjøres en viktig jobb med barna. Ofte er den kvinnelige partneren ute på annen jobb. Alt dette er også bidrag til gården, og da skal en ikke se skjevt på og kommentere at ikke alle er med på fjøsstellet søndag morgen. Det kan være behov for å få hvile seg litt fordi en har bidratt med mye annet.

Når det gjelder rekruttering dro Karin fram at "her er det lov med barnearbeid". Og forskning viser at når partner er med i gårdsarbeidet er det lettere å ha med barna. Barn som er med i gårdsarbeidet når de er 12-13 år har lettere for å ta over gård senere. Inkludering og involvering av partner er viktig for rekrutteringa, og også trivselen med arbeidet på gården. Så det er her "tvangsekteskap" kommer inn. Det er viktig å slippe til partneren og gi han/henne rettigheter til gården. Da blir engasjementet større.

 

Pensjonsordning eller utdanning?

Lisbeth Kirkbakk jobber hos Fylkesmannens landbruksavdeling med tidligpensjonsordninga for jordbrukere. Selv om like så mange seniorcampere som deltok kunne like så godt fått en innføring i utdanningssystemet, så valgte vi å gi en innføring i pensjonsordninga for jordbrukere for denne gjengen. Vi skjønte raskt at her er det måneden en fyller 62 år det er viktig å få inn søknaden, og at det er viktig å tenke på hvor stor del av inntekta som er næringsinntekt fra jordbruket. Alder på medbruker må en også tenke på - kanskje vil det lønne seg å vente med å søke slik at medbruker er den det søkes tidligpensjon for?

Astronomisk grønn utdanning

Astrofysikeren Stefan Preisig fra Sveits ble assisterende rektor ved Skjetlein videregående skole. Det er en av fylkets fire naturbruksskoler. Her er det plass til rundt 300 elever og skolen er i stadig utvidelse og utvikling. Her kan du gå naturbruk med realfag eller landbruk (yrkeskompetanse) og ender da opp med agronomtittel og studiekompetanse hvis du ønsker det. Skolen har også en hest- og hovslager-linje, bygg- og anleggsteknikk, linje for anleggsgartner og idrettsanlegg. Skolen har i tillegg eget opplegg for elever med særskilte behov og det vi enkelt kan kalle landbruksmekanikk (TIP) kommer fra høsten. Gårdsbruket på skolen drives økologisk. Det er internat. Egen smådyravdeling. Og det er også i tiden med insektsproduksjon, så vi får se hva vi får til der. Skolen satser på å ruste elevene til forskning som kan bidra inn i landbruket i framtida. Og her kan vi i bondelaget skyte inn at det er viktig for å lykkes med de grønne næringene i det grønne skiftet at mange kloke hoder velger å gå på naturbruksskolene.

 

Siden vi ikke har klart å fange Stefan på et bilde på Odelscampen, kan vi vise han i aksjon der det rigges klart for stand på utdanningsmessa Ta Utdanning i Trondheim.

"Karen ("kailln") eller Karen er viktig for garden"

Den som kan gi oss en brei innføring i landbruket i Trøndelag og mulighetenes næring er landbruksdirektør Tore Bjørkli. Rekruttering til landbruket er et tema han setter høyt. Landbruket er ei næring med utrolig stor betydning. Verdiskapinga og sysselsettinga i landbruket i Trøndelag er stor. 20% av maten som produseres i landet kommer fra Trøndelag. Melkeproduksjonen er bærebjelken. I tillegg til storfekjøtt er vi også store på kjøtt fra gris, fjørfe og sau. Fylket har rundt 200 lokalmatprodusenter. Inn på tunet-næringa som tilbyr velferdstjenester fra landbruket er også godt forankra i fylket. Skogen er viktig og vi må la den vokse ferdig og bli hogstmoden slik at vi kan ta ut klimagevinsten, oppfordret Tore. Skogen blir mer og mer verdifull framover. Men, uansett hva som tilbys av idéer, muligheter, tilskudd, rammer - det er menneskene på gården som kan gjøre noe utav det. Derfor sier Tore at "karen eller Karen er viktig for garden".

Innholdsrike timer gikk fort med så mye meningsfylt innhold. Deltagerne bidro også med eget gruppearbeid. Dette kommer vi tilbake til i en egen artikkel. Det blir spennende å se hva svarte seniorcamperne og hva svarte odelscamperne i spørsmålene rundt det å gi fra seg/ta over en gård.

Tusen takk til alle som deltok, både i salen og på podiet. Tusen takk også til Trøndelag Fylkeskommune som bidrar økonomisk til arrangementet slik at det kan tilbys til en rimelig penge for deltagerne. Dette er en viktig arena for å få til en god samtale rundt eiendomsoverdragelse i landbruket. Odelscamp og "Seniorcamp" er et samarbeidsprosjekt mellom Bondelagene i Trøndelag og Bygdeungdomslagene i Trøndelag, og er åpent for alle i målgruppen:-)

Speed-dating for å bli bedre kjent med hverandre på Odelscampen. Akkurat dette bildet er tatt av Hilde H Humstad.

Flere presentasjoner kommer i lenkesamlingen til høyre.