- Under- og overgraut vart brukt på 1800-talet og utover 1900-talet, fortel Kari Støfringsdal frå Fjordamattunet. - Dette har vore ein tradisjon fleire plasser i landet, både i Sogn og Fjordane, Troms, Telemark og Innlandet. Det var vel ein god måte å drøye maten på.  

Under- og overgraut er kort fortalt at ein kombinerar to grautar. Nederst i skåla legg ein graut laga på byggryn, havre eller risengryn, og oppå legg ein eit lag med rømmegraut. På denne måten kunne ein både strekke ressursane litt meir, samtidig som ein fekk ein graut som ikkje var fullt så tung og mektig som ein rein rømmegraut fort kan vere.

- Rømmegrauten har alltid vore viktig som festmat, det var det som vart servert når det skulle gjerast ære på folk, fortel Støfringsdal. Grauten vart hyppig brukt som festmat, til både merkedagar som jonsok, olsok og mikkelsmesse, bryllaup og når stort arbeid var gjennomført slik som slåtten, legging av torvtak osv. Tjuknaden på laget med rømmegraut oppå varierte ut frå kva høve den vart servert til. - Det hang nok gjerne saman med at dei store hendingane som bryllaup, slåtten og bygningsarbeid gjerne vart utført på sommaren, og det var då ein hadde mest mjølk. Dermed vart mjølkematen sentral ved alle høgtidsdagar.

Denne typen graut var òg vanleg å gje som sengjamat. - Ho som hadde født fekk gjerne ein rein rømmegraut, og somme plasser pynta dei grauten med hardkokte egg, knuste søte kjeks eller rosiner. Det var om å gjere å få mest mogleg næring i maten til mora slik at ho skulle komme seg ovenpå raskt, fortel Støfringsdal. - Til resten av familien vart det servert under- og overgraut. Undergrauten var gjerne ein byggrynsgraut, men den var kokt med mjølk og dermed litt betre og "finare" enn den vanlege grauten ein hadde til kvelds. Denne la ein nederst i fatet, og so vart det lagt ein kraftig rømmegraut oppå som overgraut.

I vårt område har nok under- og overgraut vore meir brukt i Nordfjord enn i Sunnfjord. - I Myklebustdalen i Breim var det eit stort, brunt bakstefat som heile bygda eigde og brukte når nokon fekk unge. Då hadde ein byggrynsgraut under og rømmegraut oppå, og so vart bakstefatet bore rundt i bygda når nokon fekk ungar. Ein møttes ofte og avtalte kva tid kvar einskild skulle gå med sengjamat. Då kunne ein spre det utover slik at ein hadde mat lenge, fortel Støfringsdal. - Det heiter seg at det var ein kar der som hadde 12 ungar. Han skal ha uttala at sengjamaten var no i grunn det beste med heile greia, ler Støfringsdal.

Først eit lag med byggrynsgraut...

...so eit lag med rømmegraut...

...og tilslutt kanel, sukker og rosiner.

Av andre tradisjonar i Sogn og Fjordane nemner Støfringsdal at i Luster var det vanleg å servere rømmegraut med sviskesuppe på som sengjamat. Dette er ein tradisjon som framleis er i bruk. I Bjordal og på Kyrkjebø vart det servert lettsalta brosme med poteter og rømmegraut på same fat. Ved Jølstravatnet vart det servert nyfiska aure til rømmegrauten på julafta.

Tradisjonen med under- og overgraut er framleis i bruk. - Det er ein veldig god måte å lage graut på, spesielt for dei som tykkjer at rømmegrauten blir i overkant mektig. Sjølv har eg byrja å servere grauten slik på 17.mai, ei skål med rømmegraut og ei skål med bygg- og havregrynsgraut. Då vel folk sjølve korleis dei vil ete grauten og alle vert fornøgde, fortel Støfringsdal.

For dei av oss som ikkje har tid til å koke graut på olsok, so er det godt å vite at Fjordland ligg klar i butikkdiskane. Laga på norske, gode råvarer, er dette gode alternativ i ein travel kvardag. God olsok, og god middag!

So enkelt kan det gjerast å lage under- og overgraut i ein travel kvardag. Server saman med det tilbehøret du likar å ha attåt rømmegrauten.