Norge treng distriktslandsbruket
Fylkesårsmøtet i Sogn og Fjordane Bondelag vil peike på kor viktig distriktslandbruket er for den totale matproduksjonen i Norge. Skal ein nå næringskomiteen på Stortinget sitt mål om auka matproduksjon med intensjon om auka sjølvforsyning, trengst det verkemidlar som tek omsyn til at maten vert produsert i eit langstrakt land med store skilnader i klima, topografi og arrondering.
Det er vanskeleg å finne samanheng mellom dei måla Regjeringa har for matproduksjonen, og dei verkemidla landbruksministeren har presentert så langt. Det vil vere avgjerande at regjeringa, før ho set tiltak ut i livet, gjennomfører eit heilskapleg arbeid som synleggjer konsekvensar av ulike tiltak, heiter det i fråsegna frå fylkesårsmøtet. Kunnskap må styre avgjerdene! Ei omlegging av fleire ulike verkemidlar stykkevis og delt kan få ein sumeffekt som kan få dramatiske konsekvensar for matproduksjonen i vårt fylke, både på kort og lang sikt.
Norsk sjølvforsyning av mat er på eit lågmål, og Norge har sett seg sjølv i ein svært sårbar situasjon ved store konfliktar og kriser. Denne trenden må snuast og det må setjast inn eit krafttak for å auke norsk matproduksjon både i sentrale strøk og i distrikta. Det trengst inntekt som mogleggjer nye investeringar i husdyrhaldet og i jorda. Fylkesårsmøtet i Sogn og Fjordane meiner at det vil vere avgjerande med ein distrikts/strukturprofil i ordningane, for å kunne sikre ein størst mogleg matproduksjon på norske ressursar. Verkemidlane må vere tilpassa føremålet dei skal tene, og dei må vere fundert på kunnskap om konsekvensane.