LEIAR I SOGN OG FJORDANE BONDELAG: Anders Felde. 

 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlar med regjeringa om ei frivillig klimaavtale for jordbruket. I forhandlingsmøtet mellom partane 6. februar leverte bondeorganisasjonane eit forhandlingsdokument som grunnlag for vidare prosess. I innspelet peikar organisasjonane på meir enn 30 klimaløysingar som må vurderast vidare i arbeidet.

- Vi vil utvikle eit jordbruk som svarar på utfordringar om å redusere utslepp, og føreslår eit bredt spekter av løysingar. Det er eg nøgd med. Skal forhandlingane med regjeringa vera reelle, er det viktig å nytte kunnskapen som ligg i sektoren, og dei initiativa som er sett i gang. Skjer det, håpar eg vi kan få på plass ei avtale som gjer norsk jordbruk endå meir klimavennleg enn i dag, seier Felde.

Han viser til at fleire av klimaløysingane som Bondelaget og Småbrukarlaget har peika på vil kome grasfylket Sogn og Fjordane til gode.

 

Bra for Sogn og Fjordane

- Auka grasavlingar og auka graskvalitet, arbeid med betre helse og fruktbarheit for husdyra og grep for betre avlingar som planting av kløver i eng, karbonlagring ved beite, kalking og forhindre jordpakking er løysingar som er skreddarsydde for distriktsbonden, seier Felde.

Han peikar midlertidig på at fleire av klimaløysingane ikkje vert registrert i Norge sitt offisielle utsleppsregnskap per dags dato. Av dei 31 tiltaka som bondeorganisasjonane peikar på, er det i dag kun fire som blir  fanga opp, og kreditert i jordbruket sitt utsleppsregnskap.

 

- Vi skal vera ambisiøse på vegne av bonden 

- Når partane no skal i gang med å diskutere klimamål for jordbruket, ber vi om aksept for at det er eit bredt spekter av klimaløysingar som vil gje resultat. Det viktigaste er å legge til rette for tiltak som faktisk verkar, og ikkje la oss begrense av ei avtale utan rot i verkelegheita, seier Felde.

Bondeorganisasjonane har mellom anna føreslått eit skyggeregnskap kor ein kan godskrive klimakutt i jordbruket som per dags dato ikkje vert fanga opp i Norges offisielle utsleppsregnskap. 

Kva for klimaforpliktelse jordbruket kan gå inn for er også avhengig av om regjeringa er villige til å stille med tilstrekkelege verkemiddel, seier Felde.

- Det må stimulerast til klimaløysingar i jordbruket, på same måte som ein har gjort innanfor store sektorer som transport og industri. Regjeringa må forplikte seg om auka innsats innan forsking og utvikling, auka stimuli til klimainvesteringar i jordbruket, aktiv bruk av ENOVA og eit framtidig CO2fond for næringslivet, samt målretta klimarådgjeving for bonden.