Jordbruksoppgjøret 2017: Ny landbrukspolitikk gir nye muligheter
- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.
- Budsjettoverføringer utgjørt 1150 millioner kroner.
- Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner.
- Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.
Som leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, overleverte han i dag næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet ble overlevert kun få timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk. Jordbrukets krav gir et betydelig løft til mangfoldet av bruk over hele landet.
- Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.
Ambisiøst og nødvendig løft
- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.
Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.
- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier Lars Petter Bartnes.
Krav i tråd med ny vedtatt politikk
Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.
- Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier han.
Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.
- Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:
- Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder
- Løfte små og mellomstore bruk
- Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler
- Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga
Fakta om den økonomiske ramma:
Ramma for kravet er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.
