Generalsekretæren i Bondelaget: - Sterkt å sjå skadane

Publisert 12.11.2019
  • Tips en venn om denne siden

- Ein forstår kor sterke naturkreftene er, seier generalsekretær Sigrid Hjørnegård etter rundturen hos ekstremvêrråka bønder i Sogn og Fjordane. Ho krev eit enklare system for naturskadeerstatning.

 

FRÅ VENSTRE: Sigrid Hjørnegård, Anders Felde, Jan Steig og Andreas Wiese. 

 

- Det gjorde veldig inntrykk å sjå det på nært hald. Både skadane som flaumen førte med seg i Luster, og dei mange rasa i sommar, seier Hjørnegård etter å ha møtt uvêrsråka bønder i fylket.

 

- Regelverket må ta omsyn til tøffare vêr i framtida

STERKE INNTRYKK: Sigrid Hjørnegård på synfaring i Fortunsdalen i Luster kommune. 

 

Generalsekretæren i Norges Bondelag hadde følgje av mellom anna organisasjonssjef Merete Støfring frå Sogn og Fjordane Bondelag, fylkesleiar Anders Felde, representantar frå NVE og kommunane på rundturen. Under turen  møtte dei frustrerte bønder som fortvilt etterlyser betre ordningar når skadane etter ekstremvêr skal ryddast opp.

- Det er openbert at regelverket må endrast for å møte framtidige utfordringar, fastslår Hjørnegård.

For historia verkar å gjenta seg frå grend til grend. Grunneigarane opplever at dei på mange område blir overlat til seg sjølve når uvêret er forbi og kvardagen skal takast tilbake. Lista over gjeremål blir lang. Papirmølla endelaus. Det er takstmenn, forsikringsselskap, naturskadeerstatning, flaum- og rassikring, vegar som må byggast opp att, vassforsyning og anna infrastruktur, og innmark som ser ut som månelandskap.

Generalsekretæren er klar på at systemet må ta omsyn til at bøndene er i ein særs vanskeleg situasjon, og at arbeidet med å rydde opp etter naturskadar er krevjande. Dei ulike erstatningsordningane bøndene må forhalda seg til etter naturskadar må ta høgde for at risikoen for ekstremvêr aukar.

- Desse episodane med ekstremvêr kjem raskare og raskare. Me kan ikkje ha det slik det har vore. Me må ruste oss betre mot auka belastning framover, og det må erstatningane bidra til.

 

Frustrasjon, men likevel framtidstru

FRÅ VENSTRE: Andreas Wiese, Sigrid Hjørnegård og Arne Rebni Øvreås. 

 

Med seg i delegasjonen til fylket hadde Hjørnegård også bondelags-jurist Aina Bratlie. For administrasjonen sentralt var det viktig å få høyre om erfaringane bønder har gjort seg i møte med erstatningsapparatet siste tida.

- Me snakka om alt rundt naturskadeordninga. Økonomisk trenge me ei naturskadeordning som i tillegg til å ivareta oppattretting etter ein naturskade, også kan bidra med midlar til å sikre mot at det same skjer igjen. I tillegg høyrde me om dei personlege opplevingane. Me høyrde korleis det påverkar menneska å leve med risikoen til dagleg. Mellom anna i Jølster var ordføraren med å snakka om auka trykk på hjelpeapparatet etter i sommar.  Det gjorde inntrykk. I tillegg til dei konkrete skadane møter me bøndene som har framtidstru. Dei brettar opp ermene og bygger opp att.

Bondelaget sin øvste administrative leiar meiner det er viktig å komme ut og sjå med sjølvsyn korleis bøndene blir råka av ekstremvêr.

- Det er heilt avgjerande for å kunne gjere ein god jobb for norske bønder. Ein får høyre sterke historier. Dei er utsette for opplevingar du nesten ikkje kan sjå føre deg. Men trass påkjenningane dei bær med seg, er det kombinert med ei klokketru på at det er liv laga. Eg skal gjere mitt for at det er mogleg også framover, fastslår Sigrid Hjørnegård.

 

 

 

- Eg ser lyst på beitesesongen

- Eg ser lyst på beitesesongen

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt reglar som gjer det mogeleg å bruke ulike typar salt til beitedyra i Nordfjella.

Her underviser Gert Runar elevane

Her underviser Gert Runar elevane

Gert Rune Rørvik underviser på Mo og Øyrane vidaregåande skule, avdeling Mo. For tida har han nettundervisning for elevane grunna koronaviruset. Heimekontoret deler han med borna sine.

- Me har sett i gang tiltak

Aukar beredskapen

Koronaviruset gjer at landbrukstenester Sogn SA har auka beredskapen.

- Me jobbar for å finne løysingar

- Me jobbar for å finne løysingar

For å bremse spreiinga av koromaviruset, har fleire land innført restriksjonar på reiser. Dette kan ha stor innverknad på produksjonen i landbruket, som har mange arbeidstakarar frå utlandet.

Nettundervisning

- Det er ein spesiell situasjon

Sigbjørn Norddal er elev på Mo og Øyrane vidaregåande skule, avdeling Mo. For tida har elevane nettundervisning grunna koronaviruset.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Våre samarbeidspartnere