Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018

  • Tips en venn om denne siden

Regjeringen la den 12. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Her finner du en kortfattet oversikt over de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet.

Inntektsskatt

Regjeringen følger opp skatteforliket fra 2016 og foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt og selskapsskatten fra 24 % til 23 %. Samtidig foreslås det økninger i innslagspunkt og satser i trinnskatten. Samlet gir dette marginalt lavere skatt for lønnstakere og personlig næringsdrivende. Maksimal marginalskattesats for en personlig næringsdrivende reduseres med 0,1 % til 49,8 %. 

Redusert selskapsskatt medfører isolert sett at skatten på utbytte også blir lavere. Dette oppveies derimot ved at den såkalte oppjusteringsfaktoren ved beregning av skattepliktig utbytte øker fra 1,24 til 1,33. Dette betyr at skatt på utbytte blir omlag den samme i 2018 som i 2017. Utbytte har en maksimal effektiv marginalskattesats på 46,6 %. 

Videre økes minstefradraget med 1 % til 45 %, mens øvre grense økes med 3 % til kr 97.610. 

Les mer i Prop. 1 LS (2017-2018)

Formuesskatt

Også når det gjelder formuesskatt ble det lagt føringer i skatteforliket i 2016. Her ble det oppnådd enighet om at aksjer og driftsmidler (såkalt arbeidende kapital) skal ha et lavere verdsettingsgrunnlag enn private eiendeler. Dette gjøres gjennom å redusere verdsettingsgrunnlag fra 100 % til 90 % i 2017, og det foreslås nå videre å ytterligere redusere verdsettingsgrunnlaget til 80 % i 2018. Tilsvarende reduksjon vil da også gjelde for den forholdsmessige delen av gjelden som anses å ha sammenheng med den arbeidende delen av kapitalen. 

For en bonde vil denne reduksjonen i verdsettingsgrunnlaget få betydning blant annet for verdier i eiendom og maskiner. Våningshuset skulle egentlig vært skilt ut som et privat formuesobjekt, men siden alle landbrukseiendommer har en samlet formuesverdi - vil reduksjonen også gjelde verdien av våningshuset. 

Les mer i Prop. 1 LS (2017-2018)

Merverdiavgift - transport, overnatting og kultur

Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på persontransport, overnatting, kringkastningsavgiften, kino, museer, fornøyelseparker og store idrettsarrangement fra 10 % til 12 %. 

Merverdiavgift - kapitalskog

Fra 1/1-2016 er forvaltningspraksis i forhold til når det å eie og drive en skog skal anses som næringsvirksomhet eller kapitalinntekt endret. Tidligere var det praksis for å vurdere alle som hadde skog med tilvekst over 3-5 m3 årlig for å drive næringsvirskomhet. Fra 2016 er det overbærende prinsipp at en skal legge de generelle virksomhetsbegrepet til grunn, dvs. at driften må være egnet til å gå med overskudd over tid, aktivitet av et visst omfang, ha en viss varighet og drives for skatteyters regning og risiko. Skatteetaten har utarbeidet veiledende retningslinjer, som i grove trekk går ut på at tilvekst under 100 m3 årlig ikke er virksomhet, tilvekst over 200 m3 årlig er virksomhet, mens en ved tilvekst mellom 100 m3 og 200 m3 skal foreta en konkret vurdering. Drives skogen i kombinasjon med jordbruk, vil skogen alltid anses for å være virksomhet uavhengig av tilvekst og omfang. 

Skattemessig vil konsekvensen være at skog som drives som næringsvirksomhet skal beskattes som næringsinntekt inkl. personinntekt mv (opptil 49,8 %). Anses skogen ikke som næringsvirksomhet skal inntektene beskattes som kapitalinntekt med 24 % i dag, og altså med 23 % fra 2018. En kapitalskog vil heller ikke ha bokføringplikt, kun plikt til å rapportere sum inntekter og sum kostnader direkte på selvangivelsen. 

Etter merverdiavgiftsloven anses derimot flere av de som nå ikke anses å drive virksomhet skattemessig, å allikevel drive virksomhet avgiftsmessig. Avgiftsplikten inntreffer når en passerer en omsetning på kr 50.000 årlig og en samtidig vurderes å drive virksomhet. Dersom en de to påfølgende år ikke opprettholder kravet til en omsetning på kr 50.000 vil en bli slettet fra merverdiavgiftsregisteret. For skog er det allikevel etablert en forvaltningspraksis som ser på omsetningen i skogbruket som gjennomsnittet over en periode på 5 år. 

Et av formålene med endret forvaltningspraksis for vurdering av virksomhet skattemessig var å forenkle rapporteringsplikten og redusere de administrative kostnadene for de minste skogeierne. Når det viser seg at de allikevel i mange tilfeller vil være avgiftspliktig (som innebærerer bokføringspliktig), faller dette formålet bort. 

Norges Bondelag tok i samarbeid med skogorganisasjonene (NORSKOG og Norges Skogeierforbund) opp denne problemstillingen med Finansdepartementet i vinter. Målet vårt var å få dette avklart før fristen for levering av merverdiavgiftsoppgaven for 2016. Departementet var enig i våre argumenter, men mente det var behov for en grundigere utredning - og varslet at en avklaring ville komme i statsbudsjettet for 2018. 

Regjeringen foreslår oppsummert at samme forvaltningpraksis som legges til grunn for å vurdere om en driver virksomhet skattemessig, også skal legges til grunn for å vurdere om en driver virksomhet avgiftsmessig. Det betyr at vi får en fornuftig harmonisering mellom skatte- og avgiftsregelverket, som bidrar til forenkling og et enklere regnskap for små skogeiere. Konsekvensen er at en ikke får fradrag for merverdiavgift på driftsutgifter. En skal heller ikke fakturere inntekter med merverdiavgift. Men når det gjelder samvirkeselskapene som avregner tømmeroppgjør på vegne av selger, så har de et unntak i loven som gir mulighet til å avregne tømmeret med merverdiavgift uansett om den som har levert tømmeret er avgiftspliktig eller ikke. Denne endringen bidrar til at leverandør får beholde merverdiavgiften selv, og dette beløpet blir en del av den totalte skattepliktige inntekten til skogeier. 

Samtidig foreslår regjeringen en midlertidig lov som slår fast at justeringspliktige kapitalvarer (eks. maskiner) som er kjøpt før ny forvaltningspraksis trer i kraft (1.1.2018) ikke skal være gjenstand for justeringsplikt. Fradragsretten for andre driftsmidler for gjenværende måneder av 2017 vil heller ikke bli avskjært. 

Les mer i Prop. 1 LS (2017-2018)

Eiendomsskatt

Regjeringen forslår noen lempinger i kommunenes adgang til innkreving av eiendomsskatt, med virkning fra 2019. 

  • Maksimal skattesats ved første gangs utskriving skal være en (i dag to) promille, og eiendomsskatten skal maksimalt økes med en promille (i dag to) per år inntil maksimal skattesats på sju promille nås
  • Den maksimale økningen i skattesats på bolig- og fritidseiendom foreslås redusert fra tre til to promille det året kommunen innfører bunnfradrag

I tillegg foreslås det at kommunene ikke lengre kan legge verdien av produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i bygninger, som inngår som et "verk og bruk", til i eiendomsskattegrunnlaget. Dette skal gjelde fra og med 2019, og det foreslås en innfasingsperiode på 5 år. I praksis gjelder dette industribedrifter som har store tekniske produksjonsmaskiner som er en integrert del av bygningen. Blant annet vet vi at flere mindre og større sagbruk har havnet i denne kategorien. Mens vanlige gårdsbruk fortsatt unntatt fra eiendomsskatt iht. Eiendomsskatteloven. 

Les mer i Prop. 1 LS (2018-2018)

Andre forslag

  • Skatefritaket for korttidsutleie (under 30 dager) av egen bolig avvikles. Det innføres en tilsvarende regel som ved utleie av egen fritidsbolig, dvs. at 85 % av inntektene over kr 10.000 skal beskattes. 
  • Overgangsordningen som gir mulighet til å flytte eksisterende aksjer skattefritt inn på den nye aksjesparekontoordningen utvides ut 2018. 
  • Skatteklasse 2 foreslås avviklet. 
  • Pendlere som har mulighet til å tilberede mat i pendlerbolig gis ikke lengre fradragsrett for merutgifter til kost. I tillegg reduseres øvrige satser i pendlerfradraget med 100 kr. Og det innføres en maksimal periode der en kan kreve fradrag for pendlerutgifter til 24 måneder. 
  • Firmabilbeskatningen: de særskilte fordelene for el-biler avviles. 
  • Anledningen til å levere A-melding på papir avvikles. 

VIL IKKE omtaler - primærnæring: 

 

Alt om statsbudsjettet 2018 kan dere lese her

 

 

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Skogbeskatning - oppdatert manus for 2017 (pr. 12/5)

Skattereglene for skognæringen har vært relativt stabile over lang tid. Men fra 2016 og 2017 skjer det store endringer! Fra 2016 gjelder nye regler om virksomhetsvurdering og fra 2017 erstattes dagens gjennomsnittsligning av en ny utjevningsordning - tømmerkonto. I denne artikkelen finner dere en oppdatert versjon av Bondelagets manus om skogbeskatning.

Illustrasjonsbilde gårdsbruk

Positive avklaringer i skatteforliket

Skatteforliket på Stortinget slår fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret. Forliket tar også et riktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital.

Kyllingfjøs

Skattemessig behandling av omstillingsbidrag i kyllingproduksjon

I forbindelse med den utfordrende markedssituasjonen i norsk kyllingproduksjon har både Nortura og Norsk Kylling valgt å tilby de produsenter som avvikler produksjonen et omstillingsbidrag. På forespørsel fra Norges Bondelag bekrefter nå Skatteetaten at omstillingsbidraget skattemessig kan tidfestes over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

Skattereformen

Bedre skatt - regjerings forslag til ny skattereform

Samtidig med statsbudsjettet for 2016 ble også regjeringens forslag til ny skattereform fremlagt. Reformen har fått navnet Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst. Stortingsmeldingen følger opp flere av forslagene fra Scheel utvalget.

Statsbudsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Her finner du en kortfattet oversikt over de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet. Sammen med statsbudsjettet ble det også fremlagt et forslag om ny skattereform.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere