Pensjonsspareordningen med skattefradrag (IPS) slik den var frem til 1. november 2017, gir kun fradrag i alminnelig inntekt ved innskudd, og beskattes som pensjonsinntekt ved uttak. Ordningen har for mange blitt mindre gunstig fordi mange pensjonister har fått høyere marginalskatt på pensjon, samtidig som endringen av skattesatsen for alminnelig inntekt har redusert skatteverdien av fradraget. Interessen for ordningen har av den grunn falt de siste årene.

Innføring av ny ordning

Som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2017 er det nå innført en ny skattefavorisert individuell pensjonsspareordning som gir adgang til betydelig høyere sparebeløp enn tidligere. Ikrafttredelse er satt til 1. november 2017. 

Tidligere ordning var begrenset til årlig innskudd på maksimalt 15 000 kroner, mens man med ny ordning kan spare opptil 40 000 kroner i året. Samtidig innføres lik skattesats ved innskudd og uttak slik at uttak beskattes som alminnelig inntekt, og ikke som pensjonsinntekt som tidligere. Det er ikke noe tak for hvor mye som samlet sett kan spares. Skattebesparelse for 2017 ved maksimalt innskudd utgjør 9 600 kroner.

En slik gunstigere ordning vil gjøre det mer lønnsomt for selvstendig næringsdrivende og privatpersoner å spare til egen pensjon. På samme måte som tidligere ordning vil midlene være fritatt for formuesskatt og løpende inntektsskatt på avkastningen. Kunden kan tidligst ta ut innskuddspensjon ved fylte 62 år. Pensjonen kan tas ut selv om man ikke oppebærer alderspensjon fra folketrygden, eller evt. har hel- eller deltidsstilling. 

Skattyter skal selv kunne velge størrelse på og tidspunkt for innbetaling til avtalen (FSFIN § 6-47-9), og betalingsplanen kan endres ved melding til institusjonen. Skattyter kan fortsette innbetalingen inntil han/hun har fylt 75 år, og kan når som helst avbryte avtalen om sparing ved melding til institusjonen. I så fall har man krav på at det utstedes et pensjonskapitalbevis.

Pensjonen skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 80 år, (tidligere var aldersgrensen satt til 77 år), men ikke i noe tilfelle i færre enn 10 år (med mindre beløpene er små), jf. FSFIN § 6-47-13. Bestemmelsen gir en viss anledning til å tilpasse utbetalingene.

Opphør ved død

Dersom kunden dør, tilfaller pensjonskapitalen familien i form av barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert parter eller samboer. I andre tilfeller utbetales kapitalen som et engangsbeløp til dødsboet.

Forsikring med rett til innskuddsfritak ved uførhet

Det er ikke lenger mulig å knytte forsikringsytelser til spareavtalen, annet enn forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet. Dette skyldes at adgangen til å tegne uføre- og etterlatteforsikring var svært lite benyttet i tidligere ordning.

Hvem passer ordningen for?

IPS-ordningen er den eneste skattefavoriserte ordningen myndighetene har gjort tilgjengelig for forbrukere. Den vil derfor særlig kunne være aktuell for hjemmeværende eller deltidsarbeidende eller andre som ellers ikke har, eller har dårlige, private pensjonsordninger, og som har tilstrekkelig med midler som kan bindes opp frem til pensjonsalder. Siden innskuddene er fritatt for formuesskatt vil ordningen også kunne passe for personer som er i formuesskatteposisjon. Det er viktig å være klar over at pengene er låst i ordningen frem til fylte 62 år.

Regelverket

Fradragsretten for innskudd til slik pensjonsspareordning, er hjemlet i skatteloven § 6-47. Nærmere om regelverket for individuell sparing til pensjon finnes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) §§ 6-47-1 – 6-47-17.