Ny skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS) – i kraft fra 1. november 2017

  • Tips en venn om denne siden

Fra 1. november 2017 kan du spare i den nye IPS ordningen. Les mer om ordningen her.

Pensjonsspareordningen med skattefradrag (IPS) slik den var frem til 1. november 2017, gir kun fradrag i alminnelig inntekt ved innskudd, og beskattes som pensjonsinntekt ved uttak. Ordningen har for mange blitt mindre gunstig fordi mange pensjonister har fått høyere marginalskatt på pensjon, samtidig som endringen av skattesatsen for alminnelig inntekt har redusert skatteverdien av fradraget. Interessen for ordningen har av den grunn falt de siste årene.

Innføring av ny ordning

Som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2017 er det nå innført en ny skattefavorisert individuell pensjonsspareordning som gir adgang til betydelig høyere sparebeløp enn tidligere. Ikrafttredelse er satt til 1. november 2017. 

Tidligere ordning var begrenset til årlig innskudd på maksimalt 15 000 kroner, mens man med ny ordning kan spare opptil 40 000 kroner i året. Samtidig innføres lik skattesats ved innskudd og uttak slik at uttak beskattes som alminnelig inntekt, og ikke som pensjonsinntekt som tidligere. Det er ikke noe tak for hvor mye som samlet sett kan spares. Skattebesparelse for 2017 ved maksimalt innskudd utgjør 9 600 kroner.

En slik gunstigere ordning vil gjøre det mer lønnsomt for selvstendig næringsdrivende og privatpersoner å spare til egen pensjon. På samme måte som tidligere ordning vil midlene være fritatt for formuesskatt og løpende inntektsskatt på avkastningen. Kunden kan tidligst ta ut innskuddspensjon ved fylte 62 år. Pensjonen kan tas ut selv om man ikke oppebærer alderspensjon fra folketrygden, eller evt. har hel- eller deltidsstilling. 

Skattyter skal selv kunne velge størrelse på og tidspunkt for innbetaling til avtalen (FSFIN § 6-47-9), og betalingsplanen kan endres ved melding til institusjonen. Skattyter kan fortsette innbetalingen inntil han/hun har fylt 75 år, og kan når som helst avbryte avtalen om sparing ved melding til institusjonen. I så fall har man krav på at det utstedes et pensjonskapitalbevis.

Pensjonen skal utbetales i et fastsatt antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 80 år, (tidligere var aldersgrensen satt til 77 år), men ikke i noe tilfelle i færre enn 10 år (med mindre beløpene er små), jf. FSFIN § 6-47-13. Bestemmelsen gir en viss anledning til å tilpasse utbetalingene.

Opphør ved død

Dersom kunden dør, tilfaller pensjonskapitalen familien i form av barnepensjon eller etterlattepensjon til ektefelle, registrert parter eller samboer. I andre tilfeller utbetales kapitalen som et engangsbeløp til dødsboet.

Forsikring med rett til innskuddsfritak ved uførhet

Det er ikke lenger mulig å knytte forsikringsytelser til spareavtalen, annet enn forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet. Dette skyldes at adgangen til å tegne uføre- og etterlatteforsikring var svært lite benyttet i tidligere ordning.

Hvem passer ordningen for?

IPS-ordningen er den eneste skattefavoriserte ordningen myndighetene har gjort tilgjengelig for forbrukere. Den vil derfor særlig kunne være aktuell for hjemmeværende eller deltidsarbeidende eller andre som ellers ikke har, eller har dårlige, private pensjonsordninger, og som har tilstrekkelig med midler som kan bindes opp frem til pensjonsalder. Siden innskuddene er fritatt for formuesskatt vil ordningen også kunne passe for personer som er i formuesskatteposisjon. Det er viktig å være klar over at pengene er låst i ordningen frem til fylte 62 år.

Regelverket

Fradragsretten for innskudd til slik pensjonsspareordning, er hjemlet i skatteloven § 6-47. Nærmere om regelverket for individuell sparing til pensjon finnes i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) §§ 6-47-1 – 6-47-17.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Skogbeskatning - oppdatert manus for 2017 (pr. 12/5)

Skattereglene for skognæringen har vært relativt stabile over lang tid. Men fra 2016 og 2017 skjer det store endringer! Fra 2016 gjelder nye regler om virksomhetsvurdering og fra 2017 erstattes dagens gjennomsnittsligning av en ny utjevningsordning - tømmerkonto. I denne artikkelen finner dere en oppdatert versjon av Bondelagets manus om skogbeskatning.

Illustrasjonsbilde gårdsbruk

Positive avklaringer i skatteforliket

Skatteforliket på Stortinget slår fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret. Forliket tar også et riktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital.

Kyllingfjøs

Skattemessig behandling av omstillingsbidrag i kyllingproduksjon

I forbindelse med den utfordrende markedssituasjonen i norsk kyllingproduksjon har både Nortura og Norsk Kylling valgt å tilby de produsenter som avvikler produksjonen et omstillingsbidrag. På forespørsel fra Norges Bondelag bekrefter nå Skatteetaten at omstillingsbidraget skattemessig kan tidfestes over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

Skattereformen

Bedre skatt - regjerings forslag til ny skattereform

Samtidig med statsbudsjettet for 2016 ble også regjeringens forslag til ny skattereform fremlagt. Reformen har fått navnet Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst. Stortingsmeldingen følger opp flere av forslagene fra Scheel utvalget.

Statsbudsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Her finner du en kortfattet oversikt over de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet. Sammen med statsbudsjettet ble det også fremlagt et forslag om ny skattereform.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere