Nedskriving av verdien på melkekvoter - NY presisering (27/5)

  • Tips en venn om denne siden

Skatteetaten presiserer i en ny uttalelse av 24/5 at også historisk kvote som er balanseført i regnskapet med en verdi høyere enn kr 2,50 vil danne grunnlag for nedskriving. I tillegg åpner de for at hele eller deler av nedskrivingen kan bokføres i 2013 dersom regnskapet for 2012 allerede er levert.

Skatteetaten kunngjorde i en prinsipputtalelse den 16/5, at melkebønder gis anledning til å nedskrive inngangsverdien på melkekvoter.

Se tidligere omtale av saken i Bondelagets nyhetsmelding av 18/5 (oppdatert 21/5)

Begrunnelsen for dette var det verditapet som har oppstått i det omsettelige melkekvotemarkedet siste år, senest i forbindelse med at staten reduserte prisen på den offentlige kvotedelen fra kr 3,50 til kr 2,50 i 2012. Skatteetaten kom frem til at den balanseførte kvoteverdien kunne nedskrives med kr 1,50 per liter for kumelkekvote og kr 1,00 per liter for geitemelkekvote. Skatteetaten har etter første avgitte prinsipputtalelse endret syn på hva som er grunnlaget for nedskriving. Dette medførte at de kom med en presisering til uttalelsen den 21/5. Denne presiseringen ble igjen endret den 24/5. Under finner du en oppdatert beskrivelse av hvordan nedskrivingen skal håndteres etter skattetatens siste presisering:

Hva er grunnlaget for nedskriving?

Det er kostprisen på kvote som er kjøpt etter at kvoteordningen for melk ble innført, altså i 1997, som er grunnlag for nedskriving. Det er kvoten som eier disponerer i dag, og denne kvotens bokførte inngangsverdi, som er grunnlaget for nedskriving. Dette innbefatter både kvote overdratt sammen med landbrukseiendom, i forbindelse med generasjonsskifte, eller salg i fritt marked. I tillegg kommer kvote som senere er ervervet i fra staten eller private etter kvoterordningen for melk.

Du trenger å vite hvor mange liter som er kjøpt, og til hvilken pris. Nedskrivingsbeløpet vil være inntil kr 1,50 per liter. Skatteetaten presiserer i ny uttalelse av 24/5 at melkekvote som er ervervet i flere omganger og har ulik kostpris, skal vurderes hver for seg. Dette har betydning i forhold til at inngangsverdien på hvert enkelt kvotekjøp etter nedskriving ikke kan få en lavere verdi enn kr 2,50 per liter.

Eksempel:
Ola Bonde overtok gården etter sin far i 2004. Gården hadde den gang en melkekvote på 100.000 liter. Kvoten ble oppført i balansen med kr 3,50 per liter, totalt kr 350.000. I 2007 kjøpte Ola 50.000 liter fra naboen for kr 6,00 per liter, totalt kr 300.000. Dette betyr at Ola i dag har en kvote på totalt 150.000 liter, til en totalt inngangsverdi på kr 650.000.

Hvor mye kan Ola nå skrive ned sin kvote?
Kvote ervervet ifm. eiendommen kan nedskrives med kr 1,00 per liter (verdien kan ikke skrives ned til en lavere verdi enn kr 2,50 per liter) - totalt kr 100.000
Kvote ervervet i 2007 fra naboen kan nedskrives med kr 1,50 per liter - totalt kr 75.000

Det vil si at Ola totalt kan føre kr 175.000 til fradrag i sitt regnskap

Hvordan finner jeg ut hvor mange liter jeg har kjøpt?

På Statens landbruksforvaltning sine nettsider kan du finne opplysninger over alle kjøp av kvoter på din eiendom. Her kan bonden selv logge seg inn via Altinn og få oversikt over alle kjøp (fra staten, privat, økologisk) fra 1997 og til i dag. Regnskapsførere kan også logge seg på dersom de har riktige rettigheter.

Hvordan bokfører du nedskrivingsbeløpet?

Nedskrivingsbeløpet føres inn som kostnad i post 7700 (konto 7792.2 i Duett) i Næringsoppgave 1. I post 1020 (konto 1010.2 og 1011.2 i Duett) i balansen foretas tilsvarende reduksjon mellom inngående og utgående balanse.

Hva om jeg allerede har levert selvangivelsen?

Uttalelsen om nedskrivning av inngangsverdien på melkekvoter ble avgitt sent i innleveringsperioden. Enkelte skattytere har derfor levert selvangivelsen uten å kreve fradrag for slik nedskrivning. Tvil om hvordan uttalelsen er å forstå kan ha ført til at enkelte som har krevd fradraget, ikke har fått med hele beløpet som kan nedskrives.Skatteetaten åpner derfor for følgende mulighet:

  • Dersom du allerede har levert, og ønsker å gi nye opplysninger, kan du levere på ny, uavhengig av hvordan du opprinnelig leverte.
  • Vil du ikke levere korrigert næringsoppgave for 2012, kan du i stedet føre fradraget, eventuelt differansen mellom fradrag krevd i 2012 og maksimalt fradrag etter direktoratets uttalelse, i næringsoppgaven for 2013.

 

Skattedirektoratet har avgitt to prinsipputtalelser vedr. spørsmålene:

Spørsmål om avskriving av melkekvote (16/5)

Nedskriving av melkekvote - praktisk gjennomføring (oppdatert 24/5)

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Skogbeskatning - oppdatert manus for 2017 (pr. 12/5)

Skattereglene for skognæringen har vært relativt stabile over lang tid. Men fra 2016 og 2017 skjer det store endringer! Fra 2016 gjelder nye regler om virksomhetsvurdering og fra 2017 erstattes dagens gjennomsnittsligning av en ny utjevningsordning - tømmerkonto. I denne artikkelen finner dere en oppdatert versjon av Bondelagets manus om skogbeskatning.

Illustrasjonsbilde gårdsbruk

Positive avklaringer i skatteforliket

Skatteforliket på Stortinget slår fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret. Forliket tar også et riktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital.

Kyllingfjøs

Skattemessig behandling av omstillingsbidrag i kyllingproduksjon

I forbindelse med den utfordrende markedssituasjonen i norsk kyllingproduksjon har både Nortura og Norsk Kylling valgt å tilby de produsenter som avvikler produksjonen et omstillingsbidrag. På forespørsel fra Norges Bondelag bekrefter nå Skatteetaten at omstillingsbidraget skattemessig kan tidfestes over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

Skattereformen

Bedre skatt - regjerings forslag til ny skattereform

Samtidig med statsbudsjettet for 2016 ble også regjeringens forslag til ny skattereform fremlagt. Reformen har fått navnet Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst. Stortingsmeldingen følger opp flere av forslagene fra Scheel utvalget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere