Presisering 7. mai 2019

Vi presiserer at våre beregninger i artikkelen under av skjæringspunkt for kildeskatt/beskatning etter de ordinære skattereglene er basert på årsinntekten. Dersom arbeidstakeren – og det vil være det normale i disse tilfellene - oppholder seg i Norge i kun deler av inntektsåret, kan skjæringspunktet bli et annet, og det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelte tilfelle. Det må foretas særskilt beregning for den enkelte arbeidstaker før man velger beskatning etter de ordinære skattereglene da man ikke kan gå over til kildeskatteordningen midt i året.

 

Innledning

Utenlandske sesongarbeidere har tidligere blitt beskattet etter de ordinære skattereglene. Fra 1. januar 2019 ble det innført en ordning med kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Kildeskatteordningen er valgfri, og arbeidstakerne kan i stedet velge å bli beskattet etter de ordinære skattereglene. Samtidig med at ordningen om kildeskatt på lønn ble innført, bortfalt standardfradraget for utenlandske arbeidstakere. Bortfallet gjelder både for utenlandske arbeidstakere som beskattes etter kildeskatteordningen og for de som beskattes etter de ordinære skattereglene.

Det kan se ut til at innføring av kildeskatteordningen og bortfall av standardfradraget har medført skatteskjerpelser for utenlandske arbeidstakere med lave lønnsinntekter.

Kildeskatteordningen

Kildeskatteordningen går i korthet ut på at arbeidsinntekt beskattes med en flat sats på 25 %. Arbeidstakeren kan ikke kreve noe fradrag, og han/hun slipper å levere skattemelding og å vente på skatteoppgjør.

Skatteprosenten i kildeskatteordningen er flat, mens ordinær skatt er progressiv. Det vil derfor vanligvis være utenlandske arbeidstakere med høye lønnsinntekter som vil komme best ut av beskatning etter kildeskatteordningen. Etter våre beregninger vil det for inntektsåret 2019 være gunstigst å bli beskattet etter de ordinære skattereglene dersom arbeidskaren har en årsinntekt opp til kr 463 200, dvs. en bruttomånedsinntekt opp til kr 38 600. Dersom arbeidstakeren har krav på fradrag utover minstefradrag og personfradrag, vil skjæringspunktet for når det lønner seg å bli skattlagt etter kildeskatteordningen, være høyere. Hvis arbeidstakeren er pliktig medlem av norsk folketrygd og oppholder seg i Norge i inntil to måneder, vil begrensningsreglene for trygdeavgift ved lav arbeidsinntekt medføre at skjæringspunktet blir noe høyere.

Overgang fra kildeskatteordning til beskatning etter de ordinære skattereglene

De utenlandske arbeidstakerne som oppfyller vilkårene for kildeskatt på lønn, vil automatisk bli omfattet av ordningen når de søker om skattekort i Norge. Det samme vil gjelde dersom arbeidsgiver søker om skattekort på vegne av sine utenlandske ansatte.
 
Dersom arbeidstakeren heller ønsker å bli beskattet etter de ordinære skattereglene, må han/hun gi skattemyndighetene særskilt beskjed om dette. Arbeidstakeren kan allerede når han/hun søker om skattekort, krysse av i søknaden om at han/hun ønsker beskatning etter de ordinære skattereglene. Utenlandske arbeidstakere som har blitt omfattet av kildeskatteordningen, men som ønsker beskatning etter de ordinære reglene, må i utgangspunktet søke om nytt skattekort i løpet av inntektsåret. Siste frist for å gi skattemyndighetene melding om at han/hun ikke ønsker å bli beskattet etter kildeskatteordningen vil likevel være 30. april året etter inntektsåret, dvs. fristen for innlevering av skattemelding for personlige skattytere.

Bortfall av standardfradrag

Standardfradraget som skattytere med begrenset skatteplikt til Norge tidligere kunne kreve, innebar et fradrag på 10 % av brutto arbeidsinntekt, begrenset oppad til kr 40 000 pr. inntektsår. Dette fradraget kom i tillegg til minstefradraget når vilkårene forøvrig var oppfylt. Arbeidstakere som krevde standardfradrag, hadde i all hovedsak ikke mulighet til å kreve andre fradrag.

Vi har regnet på hvilken skattemessig effekt bortfallet av standardfradraget vil medføre for utenlandske arbeidstakere, og dette kan illustreres med følgende eksempel:

En dame som er bosatt i Kina kommer til Norge for å arbeide som jordbærplukker. Hun oppholder seg i Norge i to måneder, og hennes samlede arbeidsinntekt utgjør kr 30 000. Hun har ikke fritak for trygdeavgift i Norge. Hun beskattes etter de ordinære skattereglene.

For inntektsåret 2018 ble kvinnen beskattet med kr 1 032, mens hun for inntektsåret 2019 vil bli beskattet med kr 1 573. Dette vil si en skatteskjerpelse på kr 541.

Dersom kvinnen i stedet blir beskattet etter kildeskatteordningen for inntektsåret 2019, vil skatten være på kr 5 040, dvs. en skatteskjerpelse på kr 4 008 fra inntektsåret 2018.

Siden utenlandske arbeidstakere ikke lenger kan kreve standardfradrag, må de nå kreve enkeltvis fradrag for merkostnader ved arbeidsoppholdet i Norge, utover minstefradrag og personfradrag som vil være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Dette gjelder for eksempel kostnader til arbeidsreiser, losji og besøksreiser til hjemmet. Dersom arbeidsgiver dekker disse kostnadene, vil arbeidstakeren ikke kunne kreve fradrag for kostnadene. I tillegg til skatteskjerpelse, har bortfallet av standardfradraget derfor medført merarbeid for skattyterne dersom de ønsker å kreve fradrag utover fradragene som kommer automatisk på den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Avsluttende merknader

Norges Bondelag har sendt et brev til Finansdepartementet der vi viser til skatteskjerpelsene ved innføring av kildeskatteordningen. Vi har videre vist til at lovgivers hovedformål med kildeskatteordningen er forenklinger, men at dette ikke er tilfelle for en stor gruppe av skatteytere. I samme brev har vi også foreslått mulige løsninger og forenklinger.

Regnskapsførere og rådgivere bør orientere sine kunder om de skattemessige effektene ved beskatning etter kildeskatteordningen. Det må vurderes hvorvidt kildeskatteordningen vil være gunstig for beskatning av den enkelte utenlandske arbeidstakeren. I denne sammenheng må det ikke bare ses hen til selve skatteeffektene, men også tas med i vurderingen at arbeidstakere som velger å bli beskattet etter de ordinære skattereglene, vil måtte levere skattemelding dersom han/hun ønsker fradrag utover minstefradrag og personfradrag, og han/hun må vente på endelig skatteoppgjør til andre halvdel av året etter inntektsåret.

Dersom man etter en samlet vurdering kommer til at arbeidstakeren bør bli beskattet etter de ordinære skattereglene, må det gis særskilt beskjed om dette til skattemyndighetene. Fremgangsmåte for dette er beskrevet ovenfor.