Avvikling av arveavgiften gir økt skatt ved generasjonsskifter

  • Tips en venn om denne siden

Regjeringen Solberg foreslår å avvikle arveavgiften fra 1/1-2014. Dette innebærer blant annet at kontinuitet innføres som hovedprinsipp, men med viktige unntak.

Regjeringen mener dette vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter i familiebedrifter og overføringen av familieeiendommer. Videre påpeker regjeringen at fjerningen vil innebære en stor forenkling for skattyterne fordi de ikke lenger trenger å forholde seg til et omfattende arveavgifts­regelverk.

Norges Bondelag mener derimot at dette vil medføre store skatteøkninger for landbruket. Årsaken til dette er at en samtidig med fjerning av arveavgiften også innfører skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp.

Innføring av kontinuitet

Som en direkte konsekvens av forslaget om fjerning av arveavgiften, har regjeringen foreslått å innføre skattemessig kontinuitet (kontinuitetsprinsippet) ved arve- og gaveoverføringer. Skattemessig kontinuitet innebærer at mottaker overtar sin forgjengers skattemessige verdier og posisjoner. Regjeringen erkjenner at forslaget om overgang til skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave innebærer økt inntektsskatt samlet sett, fordi en mister retten til oppskrivning på arv/gavemottakers hånd. 

Det er foreslått et viktig unntak fra kontinuitetsprinsippet: Reglene skal ikke gjelde for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk, når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet etter skatteloven § 9-3 nr 2, nr 3 og nr 4 eller skatteloven § 9-13. Når fritak for gevinstbeskatning som nevnt gjelder en del av en eiendom, gjelder første punktum kun for denne del. Inngangsverdien for slik eiendom som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi

Konsekvenser for ulike arv/gavemottakere

Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner. Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet. Dermed forsvinner oppskrivningsadgangen for den delen av boet som den gjenlevende ektefelle overtar etter avdøde.

Forslaget innebærer at den som erverver et formuesobjekt ved utlodning av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet. Skatteposisjoner er knyttet til virksomhet som skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt, negativ saldo, tom positiv saldo, positiv og negativ gevinst- og tapskonto, betinget skattefrie gevinster, skattemessig underskudd, skal overtas av den som overtar avdødes virksomhet. Dette under forutsetning av at skatteposisjonene er knyttet til denne virksomheten. Skattemessig underskudd i virksomhet kan likevel bare gå over på arving som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld i virksomheten. I tillegg er det foreslått at skatteposis­joner som ikke er knyttet til et formuesobjekt eller virksomhet, skal overtas av loddeierne i samme utstrekning som når de overtar ansvaret for avdødes gjeld.

Gavemottaker skal tre inn i arvelaters inngangsverdier og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjekter overført ved gave. Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også tre inn i de skattemessige posisjoner som er nevnt ovenfor og som er knyttet til virksomheten. Skattemessig underskudd, kan likevel bare overtas når gavemottakeren har overtatt ansvaret for giverens gjeld i virksomheten.

Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder skatteloven § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 om arv m.m. kapittel 1 og 2, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.

I regjeringens forslag er det også tatt inn regler om overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag til en som er arveberettiget etter arveloven kap 1 og 2, hvor overdrager kan velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene som nevnt ovenfor vedrørende kontinuitet for gavemottaker komme til anvendelse.

De ovennevnte endringene skal gis virkning fra 1. januar 2014, slik at arv som er forfalt i 2013 og gaver som endelig overført i 2013 skal behandles etter det gjeldende regleverket. For dødsbo under offentlig skifte har det tidligere vært mulig å flytte utlodningstidspunktet frem i tid til skifterettens utlodningstidspunkt. Dette smutthullet har regjeringen vurdert, og de har besluttet å foreslå at dødsbo som har oppstått i 2013, skal behandles etter gjeldende regelverk hva angår arveavgift, uavhengig av om utlodningen finner sted i 2014 eller senere.

Virkningen for landbruket

Norges Bondelag har tidligere påpekt at arveavgiften ikke har utgjort noen stor kostnad for landbruket. Fordelen av å kunne skrive opp inngangsverdien på eiendom, maskiner og buskap har lang på vei oppveiet for den eventuelle beregnede arveavgift. En har også hatt mulighet til å motregne arveavgiften mot dokumentavgiften. Det er positivt at Regjeringen foreslår at en for alminnelig gårdsbruk fortsatt kan oppskrive inngangsverdien opptil 3/4 av omsetningsverdi (takst). Men beregninger som er foretatt viser at endringen uansett medfører en kraftig skatteskjerpelse for landbruket.

Fjerning av arveavgiften medfører altså at:

  • inngangsverdien på fast eiendom kun kan oppskrives til 75 % av takstverdi
  • det kan ikke foretas oppskriving av maskiner
  • det kan ikke foretas oppskriving av buskap
  • det kan ikke foretas oppskriving av deler av eiendom som ikke er alminnelig gårdsbruk (eks. campingplasser, tomteområder, grustak mv.)
  • det kan ikke foretas oppskriving ved overgang til uskifte

De nye reglene trer derimot ikke i kraft før 1/1-2014. Det er derfor fortsatt tid til å gjennomføre overdragelser før de nye reglene trer i kraft. Det skal også legges til at Solberg regjeringens forslag nå skal behandles i Finanskomiteen og vedtas på Stortinget. Det er derfor fortsatt ikke sikkert at forslaget blir vedtatt. I tilfeller en uansett står foran et generasjonsskifte, vil vi allikevel anbefale at en vurderer å gjennomføre overføring før nyttår. Dette kan gi store skattemessige besparelser.  

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Skogbeskatning - oppdatert manus for 2017 (pr. 12/5)

Skattereglene for skognæringen har vært relativt stabile over lang tid. Men fra 2016 og 2017 skjer det store endringer! Fra 2016 gjelder nye regler om virksomhetsvurdering og fra 2017 erstattes dagens gjennomsnittsligning av en ny utjevningsordning - tømmerkonto. I denne artikkelen finner dere en oppdatert versjon av Bondelagets manus om skogbeskatning.

Illustrasjonsbilde gårdsbruk

Positive avklaringer i skatteforliket

Skatteforliket på Stortinget slår fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret. Forliket tar også et riktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital.

Kyllingfjøs

Skattemessig behandling av omstillingsbidrag i kyllingproduksjon

I forbindelse med den utfordrende markedssituasjonen i norsk kyllingproduksjon har både Nortura og Norsk Kylling valgt å tilby de produsenter som avvikler produksjonen et omstillingsbidrag. På forespørsel fra Norges Bondelag bekrefter nå Skatteetaten at omstillingsbidraget skattemessig kan tidfestes over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

Skattereformen

Bedre skatt - regjerings forslag til ny skattereform

Samtidig med statsbudsjettet for 2016 ble også regjeringens forslag til ny skattereform fremlagt. Reformen har fått navnet Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst. Stortingsmeldingen følger opp flere av forslagene fra Scheel utvalget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal

Våre samarbeidspartnere