Berit Grindflek, foto: Ove Magne Ribsskog

Styremedlem Berit Grindflek holdt Hedmark Bondelags forberedte hovedinnlegg på årsmøtets første dag, 10. juni 2015. Innlegget beskriver de store problemene som beitenæringa i Hedmark har på grunn av ulv. Det munner ut i følgende hovedkonklusjon, med krav om en ny kompensasjonsordning:

"I forbindelse med revisjon av ulveforvaltningen i Norge må det innføres en kompensasjonsordning til husdyrbrukere og grunneiere i de områdene som tar belastningen med ulveforvaltningen, for å stimulere til annen landbruksproduksjon. Så langt har folk innenfor ulvesonen måttet ta hele belastningen, uten at storsamfunnet har tatt inn over seg hva dette betyr for de som må leve med ulv i sitt nærområde. Det er veldig viktig at man fortsetter å ta tak i konfliktene og etablerer dialog og samarbeid mellom alle berørte parter også over landegrensene. Streifulven er kanskje vår største utfordring fremover."

Les hele Grindfleks innlegg her:

ULV OG ULVFORVALTNING

Beitenæringa har en stor utfordring, og er utsatt for et stort press i forhold til ulv. Flere og flere slutter på grunn av ulv og andre rovdyr. Det er en trussel mot matproduksjon og distriktsjordbruket. Kulturlandskapet forringes, og stadig flere får merke problematikken sosiologisk. Dette gjelder både den psykiske belastningen saueeierne har ved rovdyrangrep, og utryggheten for de som bor i de områdene der rovdyr trekker mot bebyggelsen. Er dette en ønsket politikk?

Det fokuseres på biologisk mangfold, og nå er det en rekke planter og urter som er i fare for å dø ut på grunn av ubenyttet utmarksbeite. Næringsgrunnlag til å drive med husdyr blir borte. Det å ha husdyr på innmark koster mye, og er veldig krevende. Eksempelvis krever sau store områder på innmark, og det er i tillegg store utfordringer med innvollssnyltere og kostnaden ved behandling mot dette. Alt dette mens store beiteressurser i utmarka må ligge brakk på grunn av ulvene.

Regjeringen vil til høsten legge fram en sak for Stortinget om bestandsmål for ulv og ulvesonen.

Bestandsmålet for ulv i Norge er i dag tre ynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen). Utenfor ulvesonen skal det ikke være ynglende ulv. Det skal derfor være en lav terskel for å ta ut revirhevdende ulv utenfor sonen. Streifulv vil man ikke kunne garantere seg mot, heller ikke utenfor sona. 

Hedmark Bondelag sitt primære standpunkt er nei til ynglende ulv i Norge. Vi mener at en definert ulvesone med begrenset areal for ynglende ulv gir mindre rovdyrskader utenfor sonen, og derfor være det minste av to onder.

Ved å fjerne ulvesona vil en få en uoversiktlig situasjon der en kan få etableringer av revirhevdende ulv i sauetette områder. Dette vil gi store skader og konflikter. Det er mye enklere å forvalte ulven innenfor en avgrenset sone.

Med fjerning av sonen vil man fordele belastningen med ulv på flere og over et større område, og det ville bli flere som kom i samme situasjon som de som er innenfor sonen nå. Det vil ikke føre til at det gjeninnføres småfe i den tidligere sonen, men flere som i dag er utenfor sonene vil bli presset til å gi seg.

Ulvesonen er viktig i forvaltningen av ulv i Norge, den gir tross alt noe mer forutsigbarhet for både småfenæringa og reindriftsnæringa.

I forbindelse med revisjon av ulveforvaltningen i Norge må det innføres en kompensasjonsordning til husdyrbrukere og grunneiere i de områdene som tar belastningen med ulveforvaltningen, for å stimulere til annen landbruksproduksjon. Så langt har folk innenfor ulvesonen måttet ta hele belastningen, uten at storsamfunnet har tatt inn over seg hva dette betyr for de som må leve med ulv i sitt nærområde.

Det er veldig viktig at man fortsetter å ta tak i konfliktene og etablerer dialog og samarbeid mellom alle berørte parter også over landegrensene. Streifulven er kanskje vår største utfordring fremover.

Bartnes tok avstand fra Regjeringens politikk

Under årsmøtets innledning holdt leder Lars Petter Bartnes sin tale, hvor han blant annet oppfordret organisasjonen og resten av jordbruket til å stå samlet i tida som kommer.

- Bondelagets oppgave er å hente ut det maksimale av den gjeldende politiske sammensetningen på Stortinget. I år mener vi at det innebar å inngå en avtale med regjeringen, sa Lars Petter Bartnes i talen.

- Det betyr på ingen måte at avtalen er slik vi skulle ønsket. Forhandlinger handler om å gi og ta, og til slutt ta en beslutning om hva vi mener er best for medlemmene. Avtalen betyr ikke at vi har senket ambisjonsnivået. Vi har heller ikke gått god for regjeringens landbrukspolitikk, slik vår avtalepart prøver å framstille det, understreket Bartnes, og fikk med seg organisasjonen på å se framover.

- En av Norges Bondelags fremste oppgaver framover vil være å jobbe for å redusere og kompensere for effekten av de strukturelle grep som Regjeringa innførte i 2014, sa han.

Les gjerne: Lars Petter Bartnes innledet årsmøtet

Les også: Hele talen til Lars Petter Bartnes til Bondetinget 2015

Sterk Hedmark-representasjon

Hedmark er representert med 10 utsendinger på Norges Bondelags årsmøte:

Lars Opsal jr, Berit Grindflek, Thomas C Meyer French, Marte Elverhøi, Harald Håkenrud, Kjerstin G Lundgård, Ole Asbjørn Jacobsen Holt, Siri Økelsrud, Geir Lohn og Ingvald Landet, samt fylkesleder Erling Aas-Eng og organisasjonssjef Margrete Nøkleby.


Hedmarkinger på Norges Bondelags årsmøte 2015, fra venstre: Gustav Grøholt, Kjerstin G Lundgård, Einar Frogner, Berit Grindflek, Erling Aas-Eng, Geir Lohn, Marte Elverhøi, Margrete Nøkleby, Ingvald Landet, Lars Opsal jr, Thomas C Meyer French, Siri Økelsrud og Harald Håkenrud. Ole Asbjørn Jacobsen Holt var ikke til stede da bildet ble tatt.