Ingen vilje til å styre i ulvesonen
Mens Rovviltnemndene foreslo uttak av fem flokker, går regjeringa inn for to flokker. – Liten vilje til å styre etter Stortingets politikk i ulvesonen, det rammer lokalsamfunn hardt, mener Bartnes.
- Etablert gjennom rovviltforliket i 2004, og inkluderer deler av de gamle fylkene Hedmark og Akershus, samt hele Oslo og Østfold.
- Gjennom ulveforliket 2016 ble noen av grensene for sonen flyttet og det ble satt et høyere bestandsmål.
- Bestandsmålet er 4-6 ynglinger hvert år, hvorav minst tre skal skje i helnorske flokker. Her er såkalte grenseflokker inkludert, med en tellingsfaktor på 0.5 yngling pr flokk.
- Ulvetellingene fra 2019/2020 påviste 103-106 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal. I 2019 ble det påvist 8,5 ynglinger i Norge (ynglinger i Norge samt i grenserevir). Det kan være gjennomført nye ynglinger i løpet av våren 2020.
- Den felles skandinaviske ulvebestanden er beregnet til ca. 450 dyr, noe som er på nivå med 2014.
I dag ble det klart at regjeringa overprøver rovviltnemndenes beslutning om å ta ut fem ulveflokker inne i ulvesona. Regjeringa tillater kun å ta ut to flokker, Kynnaflokken i Hedmark og Aurskogflokken i Akershus, og mener det ikke er grunnlag for å ta ut de tre andre flokkene.
– Nå har regjeringas politikk over tid nærmest stadfestet ulvesonen som et ulvereservat i praksis. På dette området må Stortinget til stadighet gripe inn overfor regjeringa. Det er derfor utrolig leit at regjeringa nok en gang går inn for et vedtak som gir store belastninger for beiteområder og lokalsamfunn både innenfor og utenfor sonen, understreker Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
– Ulvebestanden er større enn de 4-6 ynglingene Stortinget har bestemt. I sin vurdering om uttak av ulv utenfor sonen, sa Miljødirektoratet at det var mulig å nå det nedre målet selv med uttaket av fem ulveflokker. Da burde regjeringa fulgt opp rovviltnemndene sitt vedtak nå, understreker Lars Petter Bartnes.
Politikk mer enn juss
Regjeringa har til stadighet overprøvd rovviltnemndenes forslag for uttak i ulvesonen, og hensynet til lokalsamfunnenes belastning ved å ha en større ulvebestand enn bestemt. Svaret har vært demonstrasjoner og bygdeopprør i 2018, 2019 og 2020.
– Dette er femte året på rad at beslutningen om uttak kommer tett opp under jaktstart 1. januar. Det er respektløst. Mange som bor og lever inne i og utenfor ulvesona har allerede betalt en høy pris for måten ulven har blitt forvaltet på de siste årene, sier Bartnes.
– Når regjeringa ikke tar i bruk det rettslige handlingsrommet til å følge opp rovviltnemndenes vedtak, og komme ned på bestandsmålet, er det igjen et alvorlig brudd på Stortingets rovviltforlik, understreker Bartnes.
Bestandsmålet nådd flere år på rad
I nyere tid har det aldri vært så mye ulv som nå i Norge. Den offisielle registreringen fra 1. juni 2020 viser at det ble dokumentert 6 helnorske ynglinger og 5 grenseynglinger i 2019. Når grenseynglingene teller som en halv, er bestandsmålet på 4-6 ynglinger nådd.
– Ulvebestanden er høyere enn det fastsatte bestandsmålet, det gir et rom for å ta ut de fem foreslåtte flokkene. Når Rømskogflokken ikke tas ut, vernes også en grenseflokk. Vi kan ikke la svensk forvaltning bestemme for en flokk som kun har et lite hjørne av hele sitt revir inne på svensk mark, understreker Lars Petter Bartnes.
