I dag kom endelig avgjørelse fra Klima- og miljødepartementet om lisensfelling på ulv utenfor ulvesona. Det er rovviltnemndene som bestemmer hvilke ulver som skal felles. Flere av disse vedtakene har blitt klaget på, og dermed er departementet klageinstans og har siste ord.

Styremedlem og rovviltansvarlig Erling Aas-Eng er i stor grad tilfreds med vedtaket.

– Det er bra at rovviltnemndenes vedtak blir stående, dette svarer ut Stortingets rovviltforlik, sier Erling Aas-Eng. Han håper vedtaket kan være med på å gi beitebrukere trygghet for at de kan unngå ulveangrep kommende beitesesong.

I praksis en utvidelse av ulvesona

Norges Bondelag mener at Deisjøreviret også burde blitt omfattet av lisensjakta. Ulvene i Deisjøreviret har holdt til i deler av Stor-Elvdal og Rendalen i Østerdalen siden vinteren 2017/18. Området er om lag 50 prosent utenfor og 50 prosent innenfor ulvesona. Elgåulven, som regnes som genetisk viktig, og som nå er en del av Deisjøreviret, bør flyttes.

– Når Deisjøreviret på begge sider av ulvesona får være i fred, er det i praksis en utvidelse av ulvesona. Det gjør det uforutsigbart og vanskelig å ha dyr på beite i randsona rundt ulvesona, sier Erling Aas-Eng.

Rovviltnemnda i området anmodet å flytte Deisjøreviret med Elgåhannen. – Vi ber innstendig om at staten følger denne anmodningen, og flytter hele reviret, sier Aas-Eng. 

Har faglig støtte 

Miljødirektoratet har hvert år en faglig vurdering av lisenskvotene for ulv. De oppsummerer at det er registrert 45 familigrupper og 26 revirhevdende par i Skandinavia, noe som utgjør en økning på tre prosent. Den skandinaviske bestanden i år er anslått til 450 individer, noe som utgjør en økning på 70 individer sammenlignet med 2018/19.

Antall revirmarkerende par og flokker inkludert grenserevirene, har holdt seg ganske stabilt i Norge over de siste årene, på omkring 16 flokker og par. Dette viser bestandens sterke evne til reproduksjon, og at rovviltnemndenes vedtak både er nødvendig og forsvarlig for å kunne forvalte ulven innenfor det vedtatte bestandsmålet.

Miljødirektoratet anbefaler å forvalte ulvebestanden i øvre del av bestandsmålet på 4 - 6 ynglinger grunnet innavl og tjuvjakt, men vurderer det likevel som sannsynlig at lavere nivå i bestandsmålet kan nås gjennom rovviltnemdenes vedtak om uttak av fem revirhevdene par og flokker. Rovviltnemdenes vedtak om uttak av 5 flokker og par vil heller ikke true bestandens overlevelse slik Miljødirektoratet ser det.