Fakta om beitebruk:
- Hvert år spiser norske små og storfe fôr i utmarka til en verdi av rundt 1 milliarder kroner.
- Lammekjøtt-produksjonen ville blitt mer enn halvert dersom dyra skulle beite på innmark.
- Lammekjøtt produsert på utmarksbeite er både bedre og sunnere enn kjøtt fra dyr som har blitt fôret opp på kraftfôr.
- Mellom 30 000 – 40 000 sau blir drept eller skadet av bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn på beite hvert år.
- Jordbruksdrift og utmarksbeiting gir viktige leveområder for mange arter.
- Gjengroing på grunn av opphørt eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter negativt. Disse utgjør 29% av artene på rødlista.

Dyr på beite sørger for å holde landskapet åpent, gir rene og sunne matvarer, er en del av det biologiske kretsløpet som påvirker naturmangfoldet og ikke minst gir det god velferd for dyra. 

Beitenæringa er en nasjonal interesse

Norge er blant de landene i Europa hvor beiteressursene i utmark betyr mest for landets matproduksjon. Kun 3% av Norges fastlandsareal er jordbruksareal. Det er den laveste andelen i hele Europa. Samtidig har Norge gode utmarksbeiter av høy kvalitet på 45% av fastlandsarealet. Det er helt grunnleggende at sau og storfe kan hente maten sin i utmarka. På innmarka dyrkes gras som beitedyra skal spise til vinteren. På utmarksbeite finner beitedyra de urtene de helst vil ha og lever fritt. Dyrevelferden på utmarksbeite er normalt svært god når sauen ikke blir jaget og drept av rovdyr.

Det slippes årlig over 1,9 millioner sau og lam, 254 000 storfe, 58 000 geiter og 9 000 hester på utmarksbeite i Norge. Disse husdyrene høster fôrressurser i utmarka som tilsvarer det man ville måtte bruke 10% av Norges fulldyrkede areal for å produsere. Beitebruk bidrar både til økologisk og økonomisk bærekraftig produksjon av mat.

At beitenæringa i Norge er en nasjonal interesse, har Stortinget lagt til grunn gjennom sine rovdyrforlik. Stortinget har vedtatt et kompromiss som både skal sikre levedyktige rovdyrbestander og beitebruk i utmark.

Beitebruk bidrar både til økologisk og økonomisk bærekraftig produksjon av mat, samt økt biologisk mangfold. Mange planter er avhengig av beitedyra for å klare seg. Ifølge Artsdatabanken bidrar opphørt eller redusert beite og slått til negativ påvirkning av 513 truede arter på rødlista.

Summen av fem store rovviltarter skaper belastning for beitenæringa

I Norge har vi fem store rovviltarter. Brunbjørn, jerv, ulv og gaupe er oppført på den norske rødlista som truet, mens kongeørn er av Artsdatabanken klassifisert som livskraftig.

Alle de fem store rovdyrartene dreper og skader husdyr. Jerv, gaupe og kongeørn tar i hovedsak sau. Ulv og bjørn tar i tillegg storfe og hest. Beitesesongen i utmark er normalt 100 dager. I beiteområder med lite rovdyr ligger tapene på utmarksbeite ned mot 3%. I områder med stort rovdyrpress kan tapene komme opp mot 40–50% for den enkelte beitebruker. Faste bestander av ulv og bjørn utelukker tradisjonelt sauehold med frittgående beiting. Store rovdyrtap innebærer store dyrelidelser og stor psykisk påkjenning for dyreeier. Store rovdyrtap er ikke forenlig med bærekraftig beitebruk, verken økonomisk eller sosialt.

Norges Bondelags standpunkt til rovdyr

Utmarksbeite er essensielt for tilgang til fôrressurser, dyrevelferd og landskapspleie. Gjennom målrettet avl og godt dyrehold har den norske kvite sauen bedre dyrehelse i dag enn for 30 år siden. Dette ser vi blant annet fra gamle Hordaland fylke, som er det fylket som har færrest rovdyr i Norge. Her er de totale tapene på utmarksbeite lavere i dag enn på 1970-tallet. Med bakgrunn i dette mener Norges Bondelag at de reelle rovdyrtapene i dag utgjør nærmere halvparten av de totale tapene som oppstår på utmarksbeite. Norges Bondelag mener derfor det er riktig å begrense størrelsen på rovdyrbestandene. Rovdyrforlikene på Stortinget må følges opp slik at beiteressursene kan utnyttes til matproduksjon. Vi mener at i beiteprioriterte områder må rovdyr med et skadepotensial felles umiddelbart. Erstatningsordningene og bestandsregistreringene må forbedres, og beitebrukere i ulike fylker må likebehandles.

Norges Bondelag mener:

  • Det må være mulig å utnytte beiteressursene i inn- og utmark, også innenfor forvaltningsområdene for rovdyr.
  • Politisk bestemte bestandsmål må følges og det må jobbes for at rovdyrsonene ikke utvides.
  • Estimatene for rovdyrbestandene må kvalitetssikres slik at de stemmer overens med den faktiske størrelsen.
  • Rovdyr som tar beitedyr i prioriterte beiteområder må tas ut, uavhengig av om bestandsmålet for de aktuelle rovdyrene er nådd eller genetikken til skadegjøreren.
  • Skadefelling av rovdyr må gjøres mer effektivt ved å styrke kompetansen hos fellingslagene og bruk av løs, på drevet halsende hund.
  • Lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesona må starte 1.september, og tilsvarende for jerv 20.august.
  • Det skal ytes full erstatning for tap og følgekostnader når det er sannsynliggjort at fredet rovdyr er skadevolder. Erstatningen skal ikke avkortes utover normaltap.
  • Det må innføres aktiv forvaltning av ørn.
  • Bestandsmålsmålet for bjørn må reduseres.