I starten var mange av aktivitetene knytta til landsbyen Sambolabo. I den senere tid ser vi at mer og mer av personellets ressurser brukes i de mange landsbyene utenfor Sambolabo. Området vi jobber i er omtrent like stort som Dalane og Hå kommune i utstrekning, og med et innbyggertall omtrent som i Hå kommune (vel 19 000 ). Med andre ord – tynt befolka.

Det meste av arbeidet er knytta opp mot ulike grupper som er danna og som fungerer som motorer for ulike aktiviteter. Det har vært gjennomført 774 møter i de 10 gruppene. 889 medlemmer har vært med på møtene – 325 menn og 564 kvinner, dvs 63 % kvinner. Temaene som tas opp i gruppene kan variere mye. En del felles trekk går igjen: holdningsskapende arbeid, mobilisering av folk til å ta ansvar for sin egen utvikling, skape nye inntektsgivende aktiviteter, undervisning innenfor jordbruk, husdyr og grønnsakdyrking, spare og låneaktiviteter og mobilisering av folk til bygging av bruer og brønner. Det bygges bruer over elver og mellom mennesker. Her er litt fra de ulike aktivitetene:

 

Infrastruktur

Det er blitt bygd 2 bruer i 2017. En over elva Mayo-Sangnaré. Den er 13,4 meter lang, 2,5 meter høg og 4 meter bred. Den andre over elva Mayo-Lafia. Den er 12,7 meter lang, 3,6 meter høg og 4 meter bred. Kommunen i Banyo og 15 landsbyer deltok i arbeidet med å samle sand, stein, vann og selve bygginga. Bruene kosta ca 245 000 kroner. Vår andel av kostnadene (sement, jern, forskallings materialer og byggeleder) var på ca. 132 000 kroner.

Det ble bygd en brønn i landsbyen Mayo-Kouladjé. Den er 9,5 meter dyp. Ca 200 personer har dermed fått rent drikkevann. Brønnen kosta vel 18 000 kroner. Vår andel (sement, jern og byggeleder) var på vel ca 12 500 kroner.

 

Møllevirksomheten

Det er investert i tre møller. To av dem fungerer godt. Den første som ble installert har slitt med dårlig vedlikehold. Som igjen skyldes mangel på kunnskap hos «mølleguttene». To større reparasjoner har ikke løst problemene.  I 2017 var møllene mer brukte enn året før. Det skyldes mye bedre maisavlinger i 2017 enn i 2016. Store oversvømmelser gav lite mais i 2016. Dette medførte at det ble importert en del ris i område i første halvår 2017, noe som ikke krever å males.

 

Sparing og låneaktivitet

Det er tre ulike former for sparing/lån i prosjektet. Den ene kalles «Tontine». Her bidrar alle i gruppen med et likt beløp, men bare en person i gruppen får det samla beløpet når de møtes. Slik holder de på til alle har fått det samme beløpet. Ca. 600 personer er med i på denne spareformen. Omsetningen i gruppene var på 640.251 n.kr. Dette er en økning i omsetningen på 25 % fra året før, målt i lokal valuta. Noen slike sparegrupper deler også ut godene i form av naturalia, f.eks. matolje, såper, buljonger, ris. Verdien av dette utgjør vel 30 000 n.kr. Den andre spareformen går ut på at hvert enkelt medlem i en sparegruppe sparer det en vil og kan i løpet av 6 måneder. I spareperioden lånes sparepengene ut til andre i gruppen i en 10 ukers periode. Alle lån må være tilbakebetalt før sparebeløpet skal utbetales. Her betales det en administrasjonskostnad til dem som jobber med sparegruppene (muslimene her krever ikke renter når de låner bort penger – derfor «administrasjonsgebyr»). De samme 10 gruppene har vært med på denne form for sparing/utlån i 2017.  Omsetningen har vært på 244.409 n.kr. Denne spareformen har hatt en økning på 22 % fra året før, målt i lokal valuta. Den siste muligheten til lån er gjennom eksterne midler som er gitt til 10 ulike grupper.  Her er det innvilga 2599 kortsiktige lån på inntil 4 måneders tilbakebetalings tid siden starten i 2012. Bare det siste året har det vært en økning i antall innvilga lån på 77 %. Her tas det en «rente» (les administrasjonsgebyr) på 5 %, noe som har medført at kapitalen har økt med 59 % siden starten i 2012. Den høge renta er likevel lavere enn de lokale pengeutlånere bruker. Kapitalen de nå har til disposisjon er på 76 176 n.kr. etter dagen kurs.

Det er verd å merke seg at spare og låneaktivitetene har vært betydelig høgere i 2017 enn året før. Det skyldes for det meste at i 2016 var området plaga med store oversvømmelser som gav sterkt reduserte avlinger og økonomi.  

 

Landbruk

Det er kjekt å se hvordan bedre veier har ført til større aktivitet, spesielt på jordbruksfronten. Nye områder åpner seg for jordbruk.  Utfordringen i 2017 har vært dårlige maisavlinger i 2016 med det resultat at sulten tok tak i store områder. Men hjelpen kom fram takket være bedre infrastruktur. Nå kom de fram til de fleste avsides liggende områdene med bil. Det ble til stor hjelp. Introduksjonen av sukkerrør og kokebanan går fint. Kvinnene øker produksjonen av grønnsaker fra år til år.  Mais, maniok og hirse/sorghum utgjør hovedtyngden i kostholdet. Siden det gjerne er noen som driver med kveg og andre med jordbruk, kan det periodevis oppstå konflikter om bruken av arealer – særlig i tørketiden. Men stort sett går det bra.

 

Økonomi

Regnskapet for 2017 viser at utgiftene utgjør 321 430 kroner ut fra kursen i januar 2018. Det er helt i tråd med budsjettet målt i lokal valuta. Utfordringen vår er fortsatt den svake norske krona som fortsetter å synke. Det som er positivt var at inntektene våre steg i 2017. Det kom inn 316 000 kroner i 2017, vel 20 000 kroner mer enn i 2016. Forskjellen mellom inntekter og utgifter i 2017 ble vel 5000 kroner i minus.  I 2016 var underskuddet 35 000 kroner. Vi har redusert budsjettet noe i 2018 i håp om å komme i balanse, samtidig som vi jobber med å kunne øke inntektene. Saldoen til Sambolabo pr. 1.1.2018 er på 358.000 kr.

Gaver fra lag og enkeltpersoner kan sendes på konto nr. 3201.54.45636 eller                                                                                    VIPPS nr. 93169 – Rogalandsgarden i Kamerun  

 

Følg oss på:

Facebook: Rogalandsgården i Kamerun – Sambolabo

Rogaland Bondelag sin hjemmeside – www.bondelaget/rogaland/ Se på «Rogalandsgarden»

 

For U-landsutvalget

Aud-Ellen Risa, Rogaland Bygdekvinnelag, Magne Helleren, Rogaland 4H, Ole Eriksen, Rogaland Bondelag, Terje Øen, Samarbeidsrådet (leder)