Situasjonen nå er en annen enn den var på 70-90 tallet da det var vanlig å vaksinere mot ringorm. Det er nå langt færre årlige tilfeller, en tvilsom kost-nytte for storfenæringa og en annen situasjon når det gjelder livdyromsetning. Det har så langt vært frarådet å vaksinere besetninger som ikke har fått påvist smitte da det øker risiko for at smitten kan kamufleres. Vaksinerte dyr i besetninger som er smitta, men som ikke har symptomer kan være smittespredere pga. miljøsmitte. Slike dyr kan gi sjukdom i mottakerbesetning ved salg eller ved beitekontakt. Det er utfordringer knyttet opp mot utredning av kontaktbesetninger basert på gjennom klinisk undersøkelse og prøvetaking.

I besetninger det kun enkeltdyr/-grupper er vaksinert er faren for kamuflert smitte langt mindre. Kombinert med jodvask av dyr som skal selges eller på fellesbeite vil risikoen for smittespredning være lav. Uten jodvask utgjør derimot slike dyr en risiko dersom det er uoppdaga smitte, men denne smittefaren vil avta år for år ettersom miljøsmitten avtar.

Generelle anbefalinger

Generelt frarådes det å vaksinere hele besetninger - unntak er etter pålegg fra Mattilsynet ved sanering. Vaksinering av enkeltdyr/grupper er ikke frarådet og kan være ett godt smitteforebyggende verktøy i situasjoner hvor det er økt risiko for smitte mellom besetninger, som ved livdyromsetning/ fellesbeiter i områder med mye smitte.

Ved bruk av vaksine som smitteforebyggende tiltak er det avgjørende viktig å håndtere vaksinen i henhold til produsentens anbefalinger og ta hensyn til at full immunitet oppnås først tre uker (Bovilis Ringvac) eller 4 uker (Trichoben) etter andre dose.

Næringen anbefaler rutinemessig bruk av jodvask i forbindelse med omsetning av livdyr, spesielt i risikosonene.

Vaksinering av enkeltdyr eller grupper av dyr

  • Besetninger som selger livdyr i risiko- og observasjonssoner i Rogaland
  • Enkeltdyr som skal selges kan vaksineres - overføring av dyr til ny besetning bør skje først når full immunitet er oppnådd
  • Vaksinerte dyr skal jodvaskes ved overføring til ny besetning.
  • Resten av besetningen, som ikke skal omsettes, bør ikke å vaksineres. Det gir mindre risiko for at smitte kamufleres i besetningen. Dette gjelder også besetninger som f.eks. kjøper vaksinerte foringsdyr.

 

  • Besetninger som har storfe på fellesbeite i risiko- og observasjonssoner i Rogaland
  • Enkeltdyr (grupper med dyr) kan vaksineres og slippes på fellesbeite når de har oppnådd full immunitet.
  • Risikoen for å spre miljøsmitte på beite er størst de første 14 dagene, hvorpå smittefaren reduseres etter hvert som dyra utsettes for sol og regn. Det er likevel å anbefale at dyr jodvaskes ut av fjøset for å redusere risikoen for å ta med miljøsmitte ut på beite.

 

Vaksinering av hele besetningen

Vaksinering av hele besetninger frarådes. Dersom dette likevel planlegges/er utført gjelder følgende:

  • Det anbefales å ta ut børsteprøver (samleprøver der børster fra opptil 3 dyr legges i samme konvolutt) før vaksinering av alle dyr, da det kan gi en økt sikkerhet for at besetningen ikke var smittet før vaksinering
  • Dyr skal jodvaskes før overføring til nye besetning eller slipp på fellesbeite. Dette gjelder besetninger i risiko- og observasjonssonene for ringorm.
  • Vaksinerte dyr fra besetninger som har sanert skal jodvaskes før salg første året etter gjennomført sanering/oppheving av restriksjonene. Selv om det er gjennomført sanering med hensikt å fjerne miljøsmitte har slike besetninger hatt høyere smittepresset og vaksinering er pålagt over tid pga. risiko for miljøsmitte. 

Desinfeksjon av dyr

Jodvask av dyr er sterkt anbefalt i forbindelse med forflytninger mellom besetninger eller til fellesbeite. Friske symptomfrie dyr (både vaksinert og ikke-vaksinert) kan fremdeles bære ringorm-sporer i pelsen og på huden og ta denne smitte med videre.

Effektiv jodvask av dyr må følge visse retningslinjer.  Dyr skal har kort hårlag og være synlig rene før jodvasken starter. Alle dyr skal dusjes med en 0,1 % jodløsning til de er synlig våte. Dersom dyra er våte i pelsen før start skal jodløsningen ha en konsentrasjon på 0,2 % jod. En kan bruke en ei sprøytekanne (vanlig hagesprøyte eller ryggsprøyte) for å få gjennomført dette tilfredsstillende. Dyra skal sprayes slik at en starter ved hodet og jobber seg bakover over rygg til hale. Deretter må sidene sprayes.

Oppsummert:

  • Dyra må bli våte til huden slik av jod-løsningen kommer i kontakt med eventuelle soppinfeksjon nede ved hårroten
  • Eventuelle skitten pels på lårene må klippes bort
  • Føttene/klauvene skal spyles rene med vann

Jodløsningen som brukes til å desinfisere dyr skal være 0,1 % aktivt jod.

  • Povidone-iodine inneholder 10 % aktivt jod, slik at en povidone-iodine 10 % løsning (Betadine) tilsvarer 1 % aktivt jod. Denne fortynnes med 1 del jodløsning og 9 deler vann.
  • Jodopax inneholder 0,75 % aktivt jod. Denne fortynnes 1 del jodopax og 6,5 deler vann for å få riktig konsentrasjon på bruksløsningen (0,1 %).
  • Dipal Conc (DeLaval) er en jodbasert spenedypp som kan brukes i forbindelse med ringormsanering. Den konsentrerte varianten «Dipal Conc» har et jodinnhold på 0,6 % og denne fortynnes med 1 del Dipal Conc og 5 deler vann fr å få 0,1 % aktivt jod.