Styret vedtok høringssvar som sendes Norges Bondelag og LMD:

 

Høringssvar til ny gjødselbrukforskrift

 

Det er positivt at nytt forslag til gjødselbrukforskrift er kommet på høring. En revidert forskrift gir rogalandsbonden en forutsigbarhet for egen drift, som har manglet siden revideringen ble kjent helt tilbake i 2009.

 

Ved riktig bruk har gjødsel en stor verdi for matproduksjonen i landet. At man optimaliserer bruk og lagring av gjødsel vil i tillegg ha positive virkninger for klima og miljø, med lavere utslipp av klimagasser til luft, og mindre avrenning til vassdrag.

 

Men det er noen forutsetninger som må være på plass, om man ikke skal få reduserte avlinger, og redusert husdyrtall. En samlet landbruksnæring i Rogaland har utarbeidet et oppdatert faggrunnlag for fosforutslipp i fylket. Rapporten dokumenterer et høyt avlingsnivå sammenliknet med tidligere normtall. Det er svært positivt at dette er hensyntatt i høringsforslaget.

 

1. Innspill, generelle:

 

Trappetrinn for innføring av ny fosforgrense

Det er krevende å redusere fosforgrensen til 3,1 kg/daa allerede fra nyttår av flere årsaker.

  • Tilgang på mineralgjødselslag uten fosfor for innkjøp høsten 2024. Tilbyder trenger tid til å tilpasse seg et endret marked.
  • Gjødselproduksjonen (husdyr) for 2025 starter for mange etter siste gjødsling 10. august eller 1. september.
  • Kommunene må sikres nok kapasitet til å godkjenne innmarksbeite som spredeareal der det er behov for det.
  • Det vil bli økt transport av husdyrgjødsel, for å tilpasse seg nye grenseverdier.
  • 2025 må være et overgangsår, så næringen får tilpasset seg regelverket. Nye grenser må tre i kraft 1.1.2026.

Oppdatert faggrunnlag for utslipp fra husdyrproduksjonene i Rogaland viser at man i gjennomsnitt tar ut om lag 3,5 kg/daa fosfor med avlingene i dag. Dersom man skal øke avlingene med 25 % for å øke selvforsyningen fra 40 til 50 %, kan man ikke redusere tilført fosfor til 2,7 kg/daa som foreslått. Grunnet høyt P-Al tall i jord, kan man gå ned til 3 kg/daa, som rapporten underbygger.

 

Trinnvis nedtrapping (kg/daa fosfor) må derfor være slik for Rogaland:

  • 2026: 3,4
  • 2030: 3,2
  • 2034: 3,0

Fleksibilitet på foretaksnivå

Det er ønskelig at flest mulig benytter ordinære grenseverdier, i stedet for balansegjødsling. For å få til dette bør fleksibiliteten innen foretaket bør økes. Bonden må kunne avvike opptil 30 % på enkelte skifter, så lenge totalen på foretaket ikke overstiger tillatt antall kg/daa fosfor. Det vil ivareta gjødsling etter forventet avlingsnivå uten at bonden og foretakene belastes med ressurskrevende balanseregnskap. Ved større fleksibilitet på foretaksnivå unngår man at det gjødsles med mer husdyrgjødsel enn det er avlingspotensiale for i jorda. Dette vil redusere avrenning til vassdrag, og oppbygging av fosforreserver i jorda.

 

Gjødselplaner og jordprøver

Det bør være mulig med periodevise gjødselplaner og lengre intervall mellom jordprøver for foretak med stabil drift av eng, som ikke ligger i vernesoner for vassdrag, og som gjødsler under gjeldende grenseverdi. Pålegg om gjødseljournal er nok for å ivareta kontroll med slike foretak.

Jordprøver hvert fjerde år kan bli utfordrende for potet- og grønnsaksproduksjonen på Jæren, som treng mye leiejord/vekstskifte. Mange husdyrprodusenter leier ut jord til vekstskifte for grønnsaksprodusenter, og går P-tallene opp etter grønnsaksprodusentene blir det mange husdyrprodusenter som ikke vil leie ut jord til vekstskifte.

 

Lagerkapasitet

Maks tilskuddsprosent- og sats (IBU-midler) må oppheves for tiltak som er nødvendige for å oppfylle krav i forskriften. Det er en stor kostnad for den enkelte produsent å investere i nytt lager/tak over lager. Den totale IBU-potten må økes, så tilskudd til lager/tak ikke går på bekostning av andre investeringer.

 

Innmarksbeite

Rogaland har en forholdsmessig stor del av landets innmarksbeiter (30 %). Det tas ut store avlinger fra disse beitene. Beitene må derfor gjødsles. Mye er godkjent som spredeareal, mens det er store områder der det kun blir brukt mineralgjødsel i dag, og der man trenger godkjenning av disse beitene som spredeareal, jamfør forslag til forskrift. Man må sikre at landbrukskontorene har nødvendig kapasitet til å godkjenne spredearealet innen krav om godkjenning trer i kraft.

 

2. Innspill av teknisk art:

 

Skjerpet krav til spredeareal

  • Høringsnotatet tar hensyn til nye beregninger for utskilt mengde fosfor fra ulike dyreslag.
  • Høringsnotatet er likevel ikke så treffsikkert på utskilt mengde fosfor fra melkeku og ungdyr i vekst.
  • Hos melkeku vil utskilt mengde fosfor ikke bare variere med avdråttsnivå, men er også påvirket av fosforinnholdet i grovfôret og kraftfôret, samt energikonsentrasjonen i totalrasjonen eller eventuelt grovfôrets energiinnhold. (Jfr. Ligningene 1-4,  Vedlegg 1 i rapporten: «Oppdatert faggrunnlag for redusert fosforutslipp fra husdyrproduksjonen i Rogaland»)
  • Hos ungdyr i vekst vil utskilt mengde variere med tilvekst og slaktealder for okser og innkalvingsalder for kviger. Utskilt mengde fosfor via gjødsel og urin vil også være avhengig av fosforinnholdet i fôrmidlene.
  • Eksempelvis vil man med et standard tall for fosfor per ku, som forskriftsforslaget legger opp til, fortsatt være mulig å fôre kyrne slik at det kan brukes mellom 2 og 4 kg fosfor per dekar, dette fordi kg fosfor utskilt varierer med energi- og fosfor innhold i fôret. 
  • Ved kontroll fra Landbruksforvaltningen vil dette ikke bli oppdaget fordi en forholder seg til standardtall. Et næringsstoffregnskap vil fange dette bedre opp.

 

 

 

Næringsstoffregnskap 1:1

  • Rogaland Bondelag er likevel ikke sikker på om en løsning med næringsstoffregnskap på gårdsnivå med måltall 1:1 kg fosfor inn og ut fra garden er det rette.
  • Et slikt regnskap vil være mer omfattende enn et vanlig skatteregnskap.
  • Næringsstoffregnskap bruker tall for innkjøpt og solgte mengder fra blant annet skatteregnskapet men er også avhengig av korrekte analyseverdier for fosforinnhold i de ulike varene. Det krever korrekte analyser på handelsgjødsel, kraftfôr, melk, slaktedyr, livdyr og salg/kjøp av grovfôr. Systemet er avhengig av stor grad av analysesikkerhet! 
  • Det er lite og ingen erfaring fra praktisk drevne gårder i privat eller offentlig regi om det faktisk er mulig å oppnå 1:1 i fosforbalanse.
  • Det vil derfor fort bli et spørsmål om hvor stort slingringsmonn som kan aksepteres og hvor stor feilmargin som skal legges inn på samme måte som dokumenteres ved beregning av nasjonalt klimagassutslipp.
  • Skal det gis unntak for de som får avlinga «stjålet» av hjort og gås?
  • I bynære strøk vil det bli vanskeligere for det offentlige å få gravetillatelse til arkeologi, vann, avløp med mer. Aktive grunneiere har ingen garanti for at jorda vil gi gode avlinger de første 4-20 årene etter slik graving.
  • Hvordan skal 1:1 måles når jorda er fosforfikserende? Ifølge vedlegg 2 fra NLR-Kretsløpstolken i rapporten, Næringsstoffregnskap for å dokumentere fosforbalanser på gardsnivå - Oppdatert faggrunnlag for redusert fosforutslipp fra husdyrproduksjonen i Rogaland» er fosfatinnhold under 16 for gras (P-Al under 7) fosforfikserende jord. Det vil si at først vil fosforstatus i jord bygges opp før en får full avling. Dette kjenner vi igjen fra nydyrking av jord.

 

Forslag om et Hybrid-Næringsstoffregneskap

Alle beregninger over utskilt mengde fosfor fra ulike dyreslag bruker produksjonsdata fra ulike husdyrkontroller og innhold i tilskuddsfôr oppgitt av kraftfôrleverandører. Innholdet i kraftfôrblandinger finnes blant annet i NorFor sin FAS løsning hvor alle de norske kraftfôraktørene legger inn kjemisk innhold og fôrverdi på sine kraftfôrblandinger. Dette er informasjon som er tilgjengelig for alle brukere av systemet.

 

Vårt forslag går ut på at LMD ber Mimiro eller Landbrukets Dataflyt om å lage et Hybrid-Næringsstoffregnskap for storfe basert på NorFor fôrvurderingssystem. Det samme systemet er benyttet i Karlengen rapporten fra 2012 ved utvikling av ligninger for å beregne utslipp av fosfor fra ulike storfe kategorier. Systemet er ytterligere oppdatert siden 2012. Vi foreslår derfor:

 

  • Et enkelt næringsstoffregnskap med måltall for utskilt mengde fosfor per dyr.
  • Dette vil være enkelt for Landbruksforvaltningen å kontrollere
  • Hybriden kan bygge videre på arbeidet som Landbrukets Dataflyt har gjort med klimakalkulatoren eller i Eana 360.

 

Med Hybrid-Næringsstoffregnskap for enkelte dyreslag, kan vi hele tiden ha oppdaterte tall for utskilt mengde fosfor. Forskriftsendringen kan medfører nedgang i fosforinnhold i avlingen og også påvirke avlingsnivå i negativ retning. Med hybridmodellen så kan dette fanges opp og korrigering av fosfortildeling til jord blir mer nøyaktig.

 

Vårt forslag tar utgangspunkt i ligningene 1-4,  vedlegg 1 i rapporten: «Oppdatert faggrunnlag for redusert fosforutslipp fra husdyrproduksjonen i Rogaland» utarbeidet av Harald Volden, NMBU 2021.

 

Ligning 1

  • Ligningen er enklere å forstå enn det som er foreslått for melkeku i vedlegg 1 i Høringsnotatet.
  • Ulempen er at ligningen kun tar hensyn til avdråttsnivå og levendevekt, og ikke driftsledelse i forbindelse med dyrking av grovfôr og innkjøp av tilleggsfôr.

Ligning 2

  • Ligningen tar hensyn til fosforinnholdet i grovfôret og kraftfôret. Det kan brukes et standardtall eller det kan nyttes analyseverdier for grovfôret. Innhold i kraftfôr henter snitt fosforinnhold i innkjøpt kraftfôr fra Landbrukets Dataflyt.

 

Ligning 3-4

  • Ligningene tar hensyn til fosforinnholdet i grovfôret og kraftfôret, og i tillegg brukes enten energikonsentrasjon fra totalrasjonen eller energiinnholdet i grovfôret.
  • Disse to ekstra parameterne vil lede grovfôrdyrkingen i en retning som gir mindre metanutslipp fra drøvtygging og en større andel av proteinet vil komme fra grovfôret. Energiinnholdet i totalrasjonen eller grovfôranalysene hentes lettest fra Mimiro i Eana 360 eller Tine Optifor.

 

Innføring av Hybrid-Næringsstoffregnskap vil stimulere til å senke utskilt mengde fosfor per dyr, mens høringsforslaget vil gi handlingsrom for større variasjon i utskilt mengde fosfor per dyr.

Innføring av Hybrid-Næringsstoffregnskap vil også stimulere til bedre grovfôrkvalitet, økt norskandel i kraftfôret, mindre metanutslipp og bedre nitrogenutnyttelse.

 

Landbruksforvaltningens kontroll av Hybrid-Næringsstoffregnskap

  • Ny utskrift fra husdyrkontrollen som viser innkjøpt mengde og fosforinnhold i kraftfôr og beregning av snittverdi lagt inn i beregningen av kg P/ku. (Det finnes i dag utskrifter som brukes til dokumentasjon av dyrestatus ved dyretelling eller til skatteregnskapet)
  • Hybrid-Næringsstoffregnskap gir mulighet for et enkelt system med kun to måltall: kg P/dyr og kg P/dekar
  • Hybrid-Næringsstoffregnskap vil gi en mer presis mengde fosfor per dyr, og bonden bør derfor gis rett til å tildele 3,5 kg P/dekar.
  • Høringsforslaget kan derimot gi en variasjon fra 2 til 4 kg P/dekar.

 

 

 

Jordanalyser som grunnlag for balansegjødsling

Rogaland Bondelag er usikre på flere områder som må avklares før man vedtar denne modellen.

 

  • Klarer en å holde årene en sammenligner stabile, eller vil nivå endre seg ved skifte av laboratorier eller analyseverktøy?
  • Har NIBIO, eller andre, dokumentasjon på at P-AL endrer seg målbart i løpet av fire år?
  • Hva bør P-AL være om avlingsnivå og selvforsyningsgraden i Norge skal øke?
  • For bonden vil det være vanskelig å forholde seg til at nye jordanalyser etter fire år medfører at det kreves mer areal i den neste fireårsperioden.
  • Et alternativ kunne vært at det kun var verdier over 16 i P-AL som må gå nedover til neste fireårsperiode.
  • Hvordan skal en gjøre det der en har vekstskifte med potet- og grønnsaksprodusenter som ikke har en begrensing i forhold til fosfortildeling?
  • Kan jorda med de høgeste P-AL verdiene være utleid til potet- og grønnsaks-produsenter når fireårsperiodene sammenlignes?
  • Vil forslaget medføre at mindre fosfor blir brukt på jord med pH i god tilstand og mer fosfor på jord med svært lav pH?

 

Det er for kort tid å evaluere ordningen med balansegjødsling etter én periode (fire år).

Rogaland Bondelag foreslår at evalueringen tidligst skjer etter to perioder (åtte år).

 

Variasjonene i naturen er større enn tidsrom på fire år som forskriftsforslaget legger opp til. Det meste kjente eksempelet er fra Egypt og der var det syv gode år og syv dårlige år.

 

 

3. Innspill til øvrige paragrafer

 

§14 Krav til spredetidspunkt

Rogaland har allerede praksis, og i mange tilfeller lokal forskrift, som begrenser spreiing av husdyrgjødsel om høsten. Spredefrist 1. september vil derfor ikke være inngripende.

Så lenge en har kravet om at det ikke skal være frost/snø, og at veksten skal være i gang, kan dagens frist 15. februar bli stående. Særlig i beiter der en ønsker tidlig spreiing for å unngå smitte fra gjødsel til beitedyr, og i år med forhold for tidlig pløying, bør det være mulig å spre fra 15. februar.
Det signaliserer også at spreiing i starten av vekstsesongen er bedre enn spreiing om høsten.

 

§16 Godkjent spredeareal

Rogaland har mye innmarksbeiter. En bør gjennom rundskriv og veileder ha lik praksis for godkjenning av nye spredeareal. En særskilt problemstilling er rydding av nye beiter, der det er behov for å tilføre gjødsel og grasfrø for å etablere beite raskere, her bør forvaltningen godkjenne en oppgjødslingsplan.

Godkjenning av spredeareal bør gjøres i to kategorier:
a) godkjent for husdyrgjødsel og kunstgjødsel, og b) godkjent for pelletert gjødsel.

I nydyrkingsfelt bør det være høyere grense for tilført kg fosfor/daa, dersom P-Al-nivået er lavt.
 

§26 Krav til gjødslingsplan
Foretak med stabil produksjon, og med gjødselbruk innenfor grenseverdiene i §20 tredje ledd, bør kunne nytta flerårig gjødselplan.
Gjødseljournal etter §27 vil gjøre det mindre aktuelt med årlig gjødselplan. Dette vil redusere kostnader til jordprøver og gjødselplan.

§27 Krav til gjødseljournal
Alle foretak som mottar produksjonstilskudd bør føre gjødseljournal. Vi ser derfor ingen grunn til fritak for foretak som tar imot mindre enn 75 kg fosfor.

§29 Uttak og analyse av jordprøver
Jordprøver er et godt styringsverktøy for bonden, men en skal ikke overvurdere nøyaktighet ift. uttak og analyse. Det er positivt dersom et register av jordprøver kan benyttes i en database for utvikling av sone- og teigbaserte tilskudd i landbruket.

Kostnaden med fireårige jordprøver, som skal tas ut av kvalifisert og uavhengig konsulent, kan være høyere enn nytteverdien.

§36 Overgangsregler
Det er positivt for både landbruket og forvaltninga at det blir overgangsregler, slik at en får tid til godkjenning av spredeareal og bygging av lager.

Det må tilføres mer investeringsmidler over jordbruksavtalen slik at behovet for investering etter denne forskrifta ikke går på bekostning av andre nødvendige investeringer i landbruket.