Truleg satte me ny rekord i spørsmål og innlegg etter dei to første talane. Temaa varierte sjølvsagt, alt får inntektsvekst, forventingar til jordbruksforhandlingane, gjødselpris, jordvern, dyrevelferd, restriksjonar på bondens arealbruk og mykje meir. Her er nokon av innspela som delegatane gav Bjørn Gimming:

«Er det er ein gong me bør få forståelse for å sikre matproduksjonen i Norge er det nå. Med krig i Ukraina og ringvirkningene det vil ha for det internasjonale matmarkedet, er det virkelig tida for å satse på matproduksjon som beredskapstiltak. I et år der vi forventer matmangel og muligens hungersnød i en del land, er det ikke bare egen beredskap, men også solidaritet med folk i andre land som me nå må kjøpe mat fra. Nå bør det være enkelt å få støtte hjå både politikarar og forbrukarar om at det er heilt nødvendig med eit inntektsløft i landbruket.

Denne velviljen må me bruka til å stimulera til eit betre landbruk. I stedet for å springe raskere, produsere meir, auka volum med påfølgande overproduksjon, bør me premiera god, bærekraftig drift. Det bør væra ennå meir lønnamt å driva godt, ta ut store avlinger, ha god dyrevelferd og redusera klimagassutsleppa. Viss tilskuddsordningane stimulerar til å ta på seg meir og meir areal og ha fleire og fleire dyr rekk ein ikke over alt, særlig ikkje å fornye enga ofta nok. Eg meiner ein av dei viktigste tiltaka for å få et meir lønnsomt landbruk i Rogaland er å auka grasavlingane. Med aukte grasavlinger vil me redusera kraftfôrforbuket og arealbehovet per produserte liter melk eller kilo kjøtt. Aukte avlinger reduserar grovfôrkostnaden og er et inntektsløft i seg sjøl. Så eg vil utfordra Bondelaget til å finne løsninger som stimulerer til økte avlinger i stedet for at folk ta på seg mer areal. Det er hjelp til selvhjelp!

I tillegg må me premiera ennå sterkare dei som har lågt celletal, dei som har låg dødelighet, dei som følger dyrevelferdsprogramma og investerer i bygninger som gir holdbare dyr. Me må styrka ordningene som stimulerer til klimatiltak, som RMP, slik at det lønner seg skikkelig å bruke slangespreier og nedlegger. God drift i enga og i fjoset gir ein meir robust økonomi på gardane, sånn at me er betre rusta til å tåle uåra som kjem. Me må få betre betalt for varene me produserer, men sats på kvalitet fremfor kvantitet. Me har nok å gjera som det er, men det tar like lang tid å gjera ting rett som å gjera det gale.» Ingvild Luteberget Nesheim, leiar i Vats Bondelag.

«Skåre Bondelag ser med bekymring på den utfordrande situasjonen i landbruket nå, mange bønder slit med økonomien og framtidsutsiktene er ekstremt utfordrande og uføreseieleg.

Landbruket har i lengre tid vore pressa på økonomien og følger ikkje andre grupper i samfunnet. Mange gardbrukarar arbeider utanom garden og familie og kårfolk arbeider gratis - ofte utan løn. I forbindelse med jordbruksforhandlingane i år må ikkje fokus vere på å diskutere fordeling mellom ulike produksjonar, men at alle produksjonar må få eitt kraftig løft både umiddelbart og på lang sikt for å trygge moglegheita for framtidig bedra sjølvforsyning og bondens økonomi.

Landbruket kan ikkje leve av fine ord og lovnader, nå må inntektsgapet og kostnadsutviklinga kompenserast og sikrast på kort og lang sikt.» Dag Støle, Skåre Bondelag.

Jordbruksforhandlingane:

På debatten om jordbruksforhandlingane var det mange engasjerte innlegg om kor viktig eitt økonomisk løft no er, for å sikre oss mot nedlegginger og for rekruttering. Tannkremtuben er tom.

Eitt utsnitt av innlegget haldt av Sven Martin Håland, leiar av Jærlaga og Sandnes Bondelag:

"Landbruks- og matministeren har ved flere anledninger uttalt at 70% av bondens inntekt skal komme fra markedet. Dagens tollvern blokkerer flere varegrupper fra økt prisutak. 

Hurdalsplattformen slår fast at målet er å «Sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler».

Vedtak om inntektsutjevning i landbruket kan bare innfris dersom tollvernet styrkes.

Det må oppnås en fleksibilitet slik at man kan skifte mellom krone- og prosentoll på alle aktuelle varegrupper avhengig av hva som til enhver tid gir best tollvern. Landbruks- og matminister Sandra Borch bør snarest få en klar bestilling om dette fra Norges Bondelag. (...)

Landbruks- og matministeren har ved flere anledninger uttalt at 70% av bondens inntekt skal komme fra markedet. Dagens tollvern blokkerer flere varegrupper fra økt prisutak. 

Hurdalsplattformen slår fast at målet er å «Sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler».

Vedtak om inntektsutjevning i landbruket kan bare innfris dersom tollvernet styrkes.

Det må oppnås en fleksibilitet slik at man kan skifte mellom krone- og prosentoll på alle aktuelle varegrupper avhengig av hva som til enhver tid gir best tollvern. Landbruks- og matminister Sandra Borch bør snarest få en klar bestilling om dette fra Norges Bondelag"