I jordbruksforhandlingene våren 2026 fikk bøndenes organisasjoner gjennomslag for at samordningsregelen for avløsertilskudd ved svangerskap og fødsel blir fjernet. Bortfallet av samordningsregelen ved svangerskap og fødsel vil få virkning fra 1. januar 2027.
Hvordan skille mellom ansettelsesforhold og selvstendig næringsdrivende, og hvorfor er det viktig?
En ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven har åpnet for unntak fra reglene om forbud mot innleie av midlertidig arbeidskraft fra bemanningsforetak når jordbruksforetak leier inn arbeidskraft fra avløserlag.
F.o.m. 1.1.2025 har maksimal periode med avløsertilskudd ved egen sykdom blitt økt fra 365 dager i en 3-års periode til 425 dager. Etter 26 uker uten utbetaling av tilskudd begynner tellingen av dager alltid på nytt.
Fra 1. juni 2024 blir reglene for innkvartering av arbeidstakere tydeligere. Dette skjer gjennom endringer i Arbeidsplassforskriften. Les om kravene til innkvartering av arbeidstakere og sesongarbeidere i denne artikkelen.
Som bonde har man et av Norges farligste yrker. Bondeyrker er et fysisk arbeid hvor man jobber med maskiner, ofte store dyr og farlige kjemikalier. Det har vist seg at man som bonde også er særlig utsatt for yrkessykdom, slik som f.eks. lungeskader ("bondelunger"). Med dette i bakhode mener vi bonden bør være særlig bevisst på trygderettighetene sine ved yrkesskade/yrkessykdom og forsøke å sikre seg best mulig. I denne artikkelen skal vi se på reglene om yrkesskadetrygd gjennom NAV, men bonden bør også vurdere å tegne privat yrkesskadeforsikring selvom dette ikke er hovedtema i denne artikkelen.
Bonden som har ansatte på gården, i en kortere eller lengre periode, er å anse som arbeidsgiver. Det følger en rekke lovfestede plikter med det å være arbeidsgiver, herunder plikten til å spare obligatorisk tjenestepensjon (OTP) til sine ansatte.
I denne artikkelen av advokat Jan Bangen får du en oversikt over rettigheter og plikter i arbeidslivet og hvilke forpliktelser man som arbeidsgiver må overholde.
F.o.m. 1. januar 2024 erstattes reglene om gjenlevendepensjon med omstillingsstønad. I en overgangsfase vil de som allerede mottar gjenlevendepensjon fortsatt ha rett på ytelsen, men kun i en tidsbegrenset periode. Mens reglene om gjenlevendepensjon har gjennomgått store innstramminger, har retten til barnepensjon på den annen side blitt styrket fra 1. januar 2024.
Grunnbeløpet reguleres årlig 1. mai. For 2023 er grunnbeløpet økt til kr. 118 620. Grunnbeløpet var kr. 111 477 i 2022. Dette innebærer en økning på kr. 7143, noe som tilsvarer en årlig økning på 6,41 %.
Begrepet «etterslepsinntekter» er et sentralt begrep innenfor uføretrygdens verden. Kort fortalt er etterslepsinntekter inntekter fra helt avsluttet aktivitet, som kommer til utbetaling eller beskatning på et senere tidspunkt. Inntekt som faller innenfor definisjonen av etterslepsinntekter vil ikke påvirke uføretrygden på en negativ måte. En forutsetning for at vi har med etterslepsinntekter å gjøre er at inntekten stammer fra «helt avsluttet» virksomhet. Her skal vi se på noen nyere avgjørelser vedrørende når en virksomhet senest må være avsluttet, og hva som skal til for at vi skal kunne si at virksomheten er helt avsluttet.
Ved sykdom, svangerskap, og fødsel vil bonden i tillegg til ytelser fra NAV kunne ha rett til avløsertilskudd. Reglene om avløsertilskudd fremforhandles årlig i jordbruksforhandlingene, hvor Norges Bondelag er avtalepart. I årets jordbruksoppgjør ble det fremforhandlet noen endringer i reglene om avløsertilskudd, som trer i kraft fra og med 1.1.2023. Endringene består i forhøyet dagsats og utvidet rett til avløsertilskudd ved sykt barn.
Bondelaget og Småbrukarlaget ba om en særskilt støtteordning for veksthusnæringa, grunnet kraftig økte strømkostnader. I dag har regjeringa foreslått en slik ordning.
Den 22. mars 2019 avsa Trygderetten kjennelse i anke om uføregrad for gårdbruker. Temaet i denne avgjørelse kan være av interesse for flere bønder. I kjennelsen ble det bl.a. tatt stilling til om salg av poteter innhøstet og lagret året før uføretidspunktet, men solgt året etter skulle anses som etterslepsinntekter som ikke påvirker fastsettelsen av uføregraden. Det ble også tatt stilling til om inntekt fra bortforpaktning var pensjonsgivende inntekt.
