Videreforedling av gårdens produkter

Artikkelen er oppdatert 18. desember 2025.

Grensen mellom en gårdbrukers jordbruksvirksomhet og alminnelig næring kan være vanskelig å fastslå. Mange gårdbrukere har annen aktivitet på gården i tillegg til ordinær jordbruksvirksomhet, som for eksempel gårdsbutikk, torgsalg og videreforedling av egenproduserte varer for videresalg. Når kan inntekt fra slik tilleggsaktivitet tas med i grunnlaget for jordbruksfradrag?

Hva er jordbruksfradrag?

Jordbruksfradraget er et særskilt skattefradrag for næringsdrivende innen jordbruk, gartneri, hagebruk og lignende biologisk produksjon, herunder husdyrhold. Fradraget gis i alminnelig inntekt som et særskilt fradrag i skattemeldingen og skal ikke redusere grunnlaget for beregning av personinntekt.

Fradragssatser 2025 (2026):

• Grunnfradrag: kr 95 800 (kr 99 600)
• Tillegg: 38 % av næringsinntekt utover kr 95 800 (kr 99 600)
• Maksimalt fradrag: kr 200 850 (kr 208 900)

Hvilke inntekter gir rett til jordbruksfradrag?

Inntekter som inngår i grunnlaget for jordbruksfradrag er i all hovedsak netto næringsresultat fra jord- og hagebruk og/eller gartneri. Se nærmere definisjon i FSFIN § 8-1-11.

Eksempler på inntekt som inngår i grunnlaget:

• Salg av melk, kjøtt, korn, grønnsaker og frukt osv.
• Leveranser til slakteri, meieri eller samvirke.
• Biinntekter fra annen virksomhet enn primærnæring, dersom omsetningen ikke overstiger kr 30 000 i året.
• Utleie av gårdsbygninger i tilknytning til jord- og hagebruksproduksjon, så lenge det ikke utgjør en selvstendig virksomhet.

Hva gir ikke rett til jordbruksfradrag?

Inntekter fra videreforedling av egne råvarer – som ost, pølser, syltetøy eller kjøttprodukter – regnes ikke som jordbruksinntekt. Dette gjelder selv om råvarene er produsert på egen gård.

Skatte‑ABC 2025 presiserer i J‑4‑2.2.2:

«Merverdi av foredling og salg av jordbruksprodukter inngår ikke i grunnlaget for jordbruksfradraget.»

«I tilfeller der jord- og hagebruksutøveren også driver videreforedling av produktene er det i utgangspunktet kun verdien av jordbruk og hagebruk som inngår i grunnlaget for jordbruksfradraget. Merverdien av foredling av jordbruksprodukter og videresalg av slike produkter anses ikke som inntekt fra jord- og hagebruk, og skal holdes utenfor grunnlaget for jordbruksfradraget. Dette kan omfatte produksjon og salg av bl.a.

–  rømme, yoghurt, ost og andre meieriprodukter

– saft og syltetøy

– grønnsaksblandinger o.l.

– slakteprodukter

Merverdien av foredling og salg skal likevel inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget som biintekt dersom den samlede verdien av denne aktiviteten ikke overstiger kr 30 000 per år, jf. FSFIN § 8-1-11 bokstav b. Ved direkte salg til forbruker av uforedlede produkter som egg, bær, frukt og grønnsaker skal inntekt tilsvarende salg av råvare til neste omsetningsledd inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget.»

Ved videreforedling av egne varer er det kun merverdien som er tilført varen som ikke inngår i jordbruksfradraget. Se nærmere om dette under.

Jordbruksfradraget beregnes hos produsenten. Dermed vil innkjøpte varer for videresalg ikke gi rett til jordbruksfradrag, selv om varen i seg selv er et jordbruksprodukt. Eksempel på dette er kjøp av egg fra nabo for salg i gårdsbutikk hvor egne jordbruksvarer selges. Økt verdi av varen ved salg med avanse i gårdsbutikk gir ikke økt grunnlag for jordbruksfradrag.

Ny presisering fra Skatteetaten om “slakteprodukter”

Skattedirektoratet har gitt en presisering per e-post av 8.des. 2025 til Norges Bondelag om hva som skal forstås med begrepet «slakteprodukter» i det ovennevnte avsnittet i Skatte-ABC. Skattedirektoratet skriver:

«Skatteetatens tolkning av gjeldende regelverk går fram av Skatte-ABC 2025 pkt. J-4-2.2.2.

For å unngå grensedragninger som er vanskelige for både produsenten og Skatteetaten, er det hensiktsmessig å sette grensen for jordbruksproduksjon på et punkt i verdikjeden der produktet vanligvis selges til neste produksjons- eller omsetningsledd. Dette gjelder også om det skjer forholdsvis lite bearbeiding før salg. Når det gjelder kjøttvarer betyr det at gjengs pris fra slakteri til produsent skal legges til grunn for inntekt som inngår i jordbruksfradraget.»/---/

«For ordens skyld presiserer vi at det ikke er noen vilkår for «annen næring» at det involverer salg av andre innkjøpte varer.»

Konsekvenser av presiseringen:

• Jordbruksproduktet stopper ved slakterileddet, og dermed verdien som inngår i jordbruksfradraget.
• Selv enkel bearbeiding, som for eksempel oppdeling, pakking og merking før salg, faller utenfor.
• Gjengs slakteripris skal brukes som grunnlag for jordbruksfradrag.
• Videreforedling av opprinnelige jordbruksprodukter til pølser, spekemat, stykningsdeler o.l. er annen næring
• «Annen næring» krever ikke at man har salg av innkjøpte varer.

Kombinasjon av råvaresalg og videreforedling

Dersom du både produserer og videreforedler jordbruksprodukter, skal kun råvareverdien inngå i grunnlaget for jordbruksfradraget.

Eksempel:

• Råvareverdi melk (som om den var solgt til Tine): kr 100 000
• Salg av ost: kr 300 000
• Grunnlag for jordbruksfradrag: kr 100 000

Jordbruksresultatet skal som utgangspunkt bli det samme om melken er solgt til meieri eller videreforedlet i egen næring. Det er merverdien man skaper utover den alminnelige verdien som jordbruksprodukt som tilskrives alminnelig næring, i dette eksempelet kr 200 000 for økt verdiskaping av melken til ost.

Føringseksempel:

Dokumentasjon av råvareverdi er nødvendig for beregning av grunnlag for jordbruksfradrag og verdien av innsatsfaktoren i annen næring. Råvareverdien kan hentes fra et ordinært oppgjør fra f.eks. Tine, Nortura, Felleskjøpet, Gartnerhallen. Alternativt kan den baseres på veiledende priser, prisnoteringer eller markedsrapporter fra den varemottakeren som du normalt eller alternativt ville solgt varene til.

Biinntekter og småskala virksomhet

Dersom du har annen virksomhet med omsetning under kr 30 000 i året, kan denne også inngå i fradragsgrunnlaget – selv om den ikke er direkte knyttet til jordbruket. Eksempler:
- Salg av håndarbeid i gårdsbutikk.
- Småskala utleie eller tjenester o.l.

Merverdiavgift (MVA) – hvordan rapportere?

Ytelser mellom virksomheter innen samme enkeltpersonforetak (samme avgiftssubjekt) anses ikke som omsetning i MVA‑rettslig forstand. Det skal derfor ikke beregnes MVA mellom jordbruksdelen og annen næring i samme ENK.

Det er videre viktig å skille mellom MVA fra jordbruksvirksomhet og annen næring:

*Det er anledning til å søke om årstermin ved alminnelig næring uten kvalifiseringsperiode dersom man allerede er registrert for primærnæring.