I utgangspunktet kan all inngående merverdiavgift fradragsføres for anskaffelse og drift av driftsmidler som brukes i avgiftspliktig virksomhet, jf. mval § 8-1. For personkjøretøy er det imidlertid egne regler som begrenser fradragsretten vesentlig, jf. mval § 8-4. Her er merverdiavgiftsfradraget avskåret for alle personkjøretøy, med mindre kjøretøyet brukes som salgsvare, utleieobjekt eller er driftsmiddel i avgiftspliktig persontransport.

Mval § 8-4 hensyntar ikke hvilken bruk kjøretøyet har, da det er kjøretøyets art, og ikke bruken, som er avgjørende.

For å finne ut hva som er personkjøretøy i merverdiavgiftsrettslig forstand, må en se hen til FMVA § 1-3-1:

(1) Med personkjøretøy menes

a) motorvogn registrert som personbil

b) motorvogn registrert som varebil klasse 1

c) motorvogn registrert som moped, motorsykkel elle rbeltemotorsykkel og som ikke hovedsakelig er innrettet for varetransport

d) beltebil registrert for mer enn to personer, føreren medregnet

e) campingbil

f) motorvogn registrert som buss under seks meter med inntil 17 seteplasser

h) kjøretøy som ikke benytter motor til framdrift og som hovedsakelig er innrettet for persontransport

(2) Et avgiftssubjekt kan til enhver tid eie én beltemotorsykkel uten at denne anses som personkjøretøy. Ny beltemotorsykkel kan tidligst anskaffes etter 24 måneder, med mindre den blir kondemnert.

(3) Et avgiftssubjekt i reindriftsnæringen, med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet etter reindriftsloven § 9, kan til enhver tid eie inntil fire beltemotorsykler eller terrenggående motorsykler uten at disse anses som personkjøretøy. Et avgiftssubjekt i reindriftsnæringen, med rett til å utøve reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet etter reindriftsloven § 8, kan til enhver tid eie inntil åtte beltemotorsykler eller terrenggående motorsykler uten at disse anses som personkjøretøy. Ny beltemotorsykkel eller terrenggående motorsykkel kan tidligst anskaffes etter 24 måneder. Dersom et kjøretøy blir kondemnert, kan nytt kjøretøy anskaffes som erstatning for det kondemnerte kjøretøyet uavhengig av tidsgrensen på 24 måneder.

(4) Med registrering menes i denne paragrafen registrering i det sentrale motorvognregisteret

 

Nærmere om ATV

En ATV som er registrert som traktor eller motorredskap er ikke et personkjøretøy, og følgelig er det ikke noe hinder for fradragsføring etter merverdiavgiftslovens § 8-1 for disse, så lenge de faktisk brukes i avgiftspliktig virksomhet. 

ATV vil imidlertid kunne være registrert som motorsykkel. Av forskriften § 1 c) ser vi at motorvogn registrert som moped, motorsykkel eller beltemotorsykkel og som ikke hovedsakelig er innrettet for varetransport, er å anse som personkjøretøy. En "vanlig" ATV vil i disse tilfellene være et personkjøretøy, og gir da ikke rett til fradrag. Dette gjelder selv om ATV'n brukes i næringen.

Men forskriften gir en åpning for at kjøretøy som er registrert som en moped, motorsykkel eller beltemotorsykkel, og som rent faktisk er innrettet for varetransport, likevel kan aksepteres som et driftsmiddel som ikke er et personkjøretøy, og derved gi fradragsrett etter vanlige regler.

For å avgjøre om kostnader til anskaffelse og drift av en ATV som er registrert som personkjøretøy, likevel skal kunne fradragsføres, finnes lite teori og praksis som kan hjelpe oss. I Merverdiavgiftshåndboka vises det til en klagesak som har gitt signaler om at det skal mye til for å få aksept for fradragsføring: KMVA 6841 - Skatteetaten  

I merverdiavgiftshåndboka er klagesaken omtalt slik:

I KMVA 6841 av 13. desember 2010 ga klagenemnda skattekontoret medhold i at en firehjuls motorsykkel, en såkalt ATV, måtte anses som personkjøretøy (dissens 3–2). Til tross for at den var innrettet med tilhengerfeste for tilhørende spesialhenger, beltehjul, vinsj, stor lastebærer foran og bak samt avtakbart passasjersete som kunne erstattes med verktøyboks, ble den ikke ansett «hovedsakelig» innrettet for varetransport, se FMVA § 1-3-1 første ledd bokstav c.

Det sentrale for mva-håndteringen av ATV blir etter dette å fastslå hva kjøretøyet er registrert som i kjøretøyregisteret. Hvis den er registrert som personkjøretøy, må en foreta vurderingen som nevnt over mht. om den er innrettet for varetransport, noe som iht. klagesaken skal mye til å få aksept for. Klagenemnda for merverdiavgift synes i stor grad  å vektlegge at ATV’n var registrert for to personer. Dersom den er registrert for én person og ellers åpenbart er tilrettelagt for varetransport, så kan en forsøke å utfordre regelverk og praksis her. Hvis en skulle få aksept for at kjøretøyet er innrettet for varetransport, så må en likevel fordele inngående avgift der en bruker kjøretøyet dels i avgiftspliktig virksomhet, dels utenfor (på samme måte som for f.eks. varebiler klasse 2).

Beltemotorsykler / snøscootere

Utgangspunktet etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 c) er at en ”beltemotorsykkel” som ikke er ”hovedsakelig innrettet for varetransport” er å anse som et personkjøretøy. I utgangspunktet vil det ikke være adgang til fradragsføring av inngående merverdiavgift for anskaffelse og drift av slike kjøretøy, da en vanlig snøscooter neppe vil anses å være ”innrettet for varetransport”.

Det er imidlertid i samme forskrifts § 1-3-1 (2) gjor unntak ved at et avgiftssubjekt til enhver tid kan eie én beltemotorsykkel uten at denne anses som personkjøretøy (se forskriftstekst inntatt over).

For at den enkelte beltemotorsykkelen ikke skal anses som personkjøretøy kreves det også at den ikke skiftes ut oftere enn annethvert år, med mindre den er ødelagt i en slik grad at utskiftning er påkrevd. Forutsatt at bruken skjer i avgiftspliktig virksomhet, er det derfor adgang til å føre én enkelt snøscooter til fradrag til enhver tid.

Særregler for reindriftsnæringen

For næringsdrivende i reindriftsnæringen, er det innført særlige unntak slik at en i denne type næring kan fradragsføre merverdiavgift på både snøscootere og ATV'er (terrenggående motorsykler), uten hensyn til om disse er innrettet for varetransport eller ikke, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 (3). 

Det er fastsatt begrensninger i antall kjøretøy og hvor ofte de kan skiftes ut. Se nærmere omtale i forskriften referert over.