Skattemessig fradragsrett
Kostnader til studiereiser, herunder deltakelse på messer, er fradragsberettiget når de er pådratt for å erverve, sikre eller vedlikeholde skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1 første ledd. Forutsetningen for fradragsrett er at kostnadene har hatt som formål å vedlikeholde skattyters yrkesmessige kunnskaper eller holde skattyter à jour med utviklingen i yrket. Slik sett vil kostander til messer for teknisk utstyr, bedriftsbesøk, rene fagkurs og seminarer kunne være fradragsberettigede.

Det er vår erfaring at Skatteetaten vil vurdere studiereiser etter en hovedsakelighetsvurdering, hvor hovedformålet med reisen vurderes ut fra fordelingen av faglig/ikke-faglig innhold. Dette vil vanligvis lede til at skattyter enten får fradrag for kostnader til reisen i sin helhet, med unntak av kostnader som utelukkende gjelder ikke-faglige formål, eller ikke får fradrag for reisen overhodet, med unntak av de enkeltkostnader som åpenbart gjelder faglige formål.

Det er rimelig klart at skattyter ved deltagelse på et faglig seminar fortsatt ikke kan fradragsføre en barregning eller et besøk i en fornøyelsespark. På den annen side vil skattyter på en tur av hovedsakelig fritidspreget karakter fortsatt kunne fradragsføre de konkrete kostnadene til inngangsbillett på et konkret foredrag om for eksempel ugrasbekjempelse uten kjemikalier.

Kostnader til ektefelles eller samboers deltakelse på studieturen/messen vil gjennomgående ikke være fradragsberettigede. Dette kan stille seg annerledes dersom begge arbeider i landbruksvirksomheten, og det ut fra næringsmessige hensyn er naturlig at begge deltar.

Fradragsrett for kostnader til barns deltakelse på studieturen forutsetter at barnet har et ansettelsesforhold i landbruksvirksomheten. Barnets arbeidsinnsats som ansatt, bør nok være regelmessig, ikke sporadisk. Det er ikke fradragsrett for kostnader til barnas deltakelse på studieturen dersom deres deltakelse skyldes manglende mulighet for pass av barn på hjemstedet.

Skattyter må være forberedt på å dokumentere turens innhold, og vise hvordan den er næringsmessig relevant for skattyters drift, overfor Skatteetaten.

Som det fremkommer over, må kostnadene til studietur ha tilknytning til skattyters skattepliktige inntekt, samt at studieturen må sikte på å vedlikeholde skattyterens yrkesmessige kunnskaper og/eller holde skattyteren à jour med utviklingen i yrket. Hvorvidt disse vilkårene er oppfylt, er skjønnsmessige konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle og for hver enkelt kostnad.

Avgiftsmessig fradragsrett
Den avgiftspliktige har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Det betyr at fradragsretten for kostnader til studietur avhenger av formålet med turen og hvordan den henger sammen med virksomheten.

Det er fradragsrett for inngående merverdiavgift dersom studieturen har en klar og direkte tilknytning til virksomheten. Forhold som kan tale for fradragsrett er om turen er faglig begrunnet og nødvendig for å opprettholde eller utvikle kompetansen som brukes i virksomheten, programmet er vesentlig faglig, konferansen er dokumentert med program og faglig innhold og faglige utbyttet kommer virksomheten til gode, ikke bare deltakeren personlig.

Dersom studieturen i realiteten er en belønning, sosial sammenkomst eller ferie, regnes kostnaden som privat eller representasjon. Da er det ikke fradragsrett. Forhold som kan tale for at det ikke er fradragsrett er at faglig innhold er lite eller underordnet, hoveddelen av oppholdet er sosiale aktiviteter eller ferie, turen har preg av naturalytelse eller velferdstiltak for ansatte og den er ikke nødvendig for virksomheten.

På samme måte som i skatteretten, er det konkrete skjønnsmessige vurderinger av hvorvidt den avgiftspliktige har fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadene til studietur. Hver sak vil bli vurdert konkret og fradragsrett vil også bli vurdert konkret for hver enkelt kostnad.

Det er å anta at dersom fradragsrett vil bli innrømmet skattemessig vil den også bli innrømmet avgiftsmessig, forutsatt at det er mulig å kreve fradrag for inngående merverdiavgift på den konkrete kostnaden. De alminnelige reglene i merverdiavgiftsloven gjelder, og loven inneholder flere bestemmelser som begrenser fradragsretten for visse typer kostnader, for eksempel representasjon og andre utgifter som ikke anses nødvendig for virksomheten.