Fra 1. juli 2025 trådte flere endringer i konsesjonsloven i kraft. I denne artikkelen oppsummeres de viktigste lovendringene. Stortinget har blant annet gjeninnført priskontroll på rene skogeiendommer, lovfestet vurderingstemaet for om selskaper med begrenset ansvar skal få konsesjon og fastsatt at selger har risikoen for visse typer avslag i konsesjonssaker.

Mykje av hjortejakta skjer under lysforhold som kan vere krevjande og mange har jegerar har investert i utstyr som skal gjere det enklare å oppdage dyra i mørket. I denne artikkelen gjev vi eit kort oversyn over gjeldande reglar for bruk av ulike elektroniske hjelpemidlar for å gjere viltet synleg under dårlege lystilhøve.

Stortinget har den 18. mars gjort endringar i reglane om naudverje mot rovvilt i naturmangfoldsloven § 17. Hensikta med regelendringa er å klargjere reglane for når ein kan felle rovvilt for å beskytte husdyr mot åtak.

Det er mange ulike erstatningsordninger en grunneier/jordbruker må forholde seg til når naturskaden slår til. Dette har vi lest mye om i ulike media især etter flommen «Hans» i 2023. Praktiseringen av regelverkene for de ulike ordningene har dessverre også vist seg ikke alltid å være samordnet selv om de fra lovgivers side var ment å utfylle hverandre. Rett før jul i 2024 kom det en dom fra Høyesterett (HR) som tetter igjen et hull mellom Naturskadeforsikring- og Statens naturskadeerstatningsordning.

Av og til iverksetter noen tiltak eller virksomhet på egen eiendom som gir ulemper for en naboeiendom. Naboloven § 2 regulerer at dersom omfanget av tiltaket eller virksomheten går utover en viss tålegrense, så kan naboen kreve at det gjøres tiltak for å redusere ulempene. I denne artikkelen redegjøres det nærmere for den såkalte tålegrensen.

Ulike rettigheter, slik som en veirett eller en beiterett, kan erverves ved hevd. I denne artikkelen gjennomgås hovedvilkårene for hevd av bruksrettigheter.

Det forekommer at tilgrensende naboer tilrettelegger eller igangsetter byggetiltak utover egen eiendomsgrense. I denne artikkelen redegjøres det for hvorvidt grunneier kan kreve slike ulovlige tiltak fjernet.

Et krav på penger eller andre ytelser kan foreldes etter foreldelseslovens regler. I denne artikkelen redegjøres det for hovedreglene om foreldelse.

Eier av husdyr på beite har etter beiteloven en vokterplikt. Brudd på vokterplikten kan medføre erstatningsansvar for skader som husdyr forårsaker på andres eiendom. I denne artikkelen redegjøres det for det objektive erstatningsansvaret i beiteloven.

Deling av en landbrukseiendom som består av flere gårds- og bruksnummer vil kreve delingstillatelse etter jordloven dersom de to gårds- og bruksnumrene er eid av samme person og ellers regnes som en felles driftsenhet.

Fast eiendom kan være påheftet ulike løsningsretter. Det kan eksempelvis være gitt en forkjøpsrett til fordel for en nabo, eller en forkjøpsrett til hovedbruket som den faste eiendommen i sin tid ble delt fra. Hovedregelen er at en slik forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende dersom det har gått mer enn 25 år siden heftelsen ble stiftet. I denne artikkelen redegjøres det for hvilke løsningsretter som er unntatt fra hovedregelen, og dermed som utgangspunkt vil være evigvarende.

Store landbruksarealer i Norge eies i fellesskap mellom enkeltpersoner eller gårdsbruk, eller en kombinasjon av dette. Artikkelen redegjør for hvordan slike eiendommer kan forvaltes etter sameigelova.

Hvem er ansvarlig for å sette opp og vedlikeholde gjerder? Artikkelen redegjør for gjerdeplikt, rett til gjerde og fordeling av vedlikehold av gjerde etter grannegjerdelova.

Hvem har ansvaret for vedlikehold av privat vei? Denne artikkelen er en innføring i vedlikeholdsansvar for privat vei.